Prosjektet omfatter dokumentasjon av karakteristiske trekk ved utbyggingen av feltet. Dette inkluderer teknologisk utvikling, spesielle prosjekter, historiske hendelser, forhandlinger og vedtak som ligger bak utbyggingsbeslutninger, og valg av utbyggingsalternativ, politiske avgjørelser, og debatt om utbyggingen. Det er med andre ord mye å ta tak i. Mange historier skal fortelles …

Av Shadé Barka Martins, fotomedarbeider Norsk Oljemuseum

150 kilometer nord for Kristiansund, i blokk 6407/9 på Haltenbanken, ligger Draugenfeltet. Her står Draugenplattformen på den ene betongsøylen, godt plantet på 251 meters dyp. I januar 2016 startet Norsk Oljemuseum dokumentasjonsprosjektet Kulturminne Draugen.

11 måneder inn i prosjektet har vi samlet inn om lag 40.000 foto, de fleste digitalt fødte. Produksjonen fra Draugenfeltet startet i 1993, bare få år før digitalkameraet ble vanlig. Fra arkivene til lokalavisa Tidens Krav har vi fått låne om lag 100 fotokopier og noen titalls negativer. Vi har også saumfart Norske Shell sine arkiver, både i Kristiansund og på Tananger. Dette materialet er ikke gjennomgått i detalj enda, men består hovedsakelig av fotokopier og digitalt fødte foto.

Nøyaktig som planlagt forlot betongunderstellet Hinnavågen 27. desember 1992 kl. 16.35. Med kurs for Vats i Ryfylke var seilasen over den 29. desember kl. 01.00. Foto: Ukjent

Draugendekket ble bygget på Rosenberg Verft i Stavanger. Foto: Ukjent

Betongunderstellet gjøres klar til sammenkobling med dekket i Yrkjesfjorden i Vats. Foto: Ukjent

Alle foto som blir tatt med i prosjektet registreres i samlingsforvaltningssystemet Primus, og blir herifra publisert for allmenheten gjennom nettportalen Digitalt Museum. Av disse 40.000 fotografiene skal rundt 7000 registreres i Primus. Når fotografiene blir registrert får de et unikt identifikasjonsnummer. Det blir også registrert flere emneord til hvert foto. Emneordene er søkbare i både Primus og på Digitalt Museum, og gjør det enklere å finne fram bildene i ettertid. Hovedemneordet til alle registrerte objekter i dette prosjektet er #draugen.

Å velge hvilke foto som skal registreres er en stor del av jobben; det digitale arkivet er med på å forsterke bevaring og deling av historisk informasjon.

For å velge hvilke foto vi skal bevare og registrere i kulturminne Draugen går vi gjennom et sett med retningslinjer. Vi definerer blant annet i hvilken grad fotografiet dokumenterer en historisk hendelse, periode eller endring. I hvilken grad gjengir fotografiet unik informasjon? Har vi registrert lignende foto tidligere? Hvilken teknisk kvalitet har fotografiet?
En annen viktig side ved Draugenhistorien er alle menneskene; samholdet og det sosiale, både offshore og på land.

Mange fugler forviller seg ut til Draugenplattformen. Noen trenger en liten pause, og bruker plattformen som en mellomlandingsstasjon. Andre bruker Draugen som hekkeplass.

For å identifisere fotografer, avbildede personer, situasjoner og installasjoner, sender vi påsynskopier til både tidligere- og nåværende ansatte i Shell. Mange har vært med på Draugeneventyret siden starten og er gode å ha når vi sliter med å registrere riktige emneord eller juridiske personer til fotografiene vi får inn.