I disse dager jobber vi med Gullfaks sin historie. En del arbeid er gjort. Vi har fått oversikt over hva vi har fra før, vi har startet prosessen med å skanne foto og annet arkivmateriale og vi har så smått begynt å skrive artikler om ulike temaer knyttet til Gullfaks.

I løpet av 2025 vil resultatet av arbeidet vårt bli publisert i flere artikler på industriminne.no Her finnes også historien til de fem andre feltene som vi har arbeidet med tidligere, samt en side om Equinors 50 år lange historie.

For at historien skal bli mest mulig komplett håper vi at folk skal ta kontakt med oss med informasjon, fortellinger, foto, arkivmateriale, gjenstander eller andre ting de har liggende.

Vi ønsker oss så mange brikker som mulig slik at vi kan skrive en mest mulig mangfoldig historie.

Kontaktinformasjon: 

Ansvarlig for Gullfaks-prosjektet: Julia Stangeland: julia@norskolje.museum.no 

Foto: foto@norskolje.museum.no

Gullfaks fra ulike synsvinkler

Når vi skal skrive Gullfaks sin historie er det mange fortellinger som det er naturlig å ta med, fortellinger om politiske vurderinger i forkant og underveis i feltets historie, plattformbyggingen og produksjonsstart, arbeid som ble lagt ned hos operatøren, Statoil og samarbeidet mellom Statoil og de andre lisenseierne, Norsk Hydro og Saga Petroleum – for å nevne noe.

Videre er det viktig å ikke bli «baktung», men også passe på å få dratt historien fram til i dag. Dette kan innebære

slikt som endringer i eierforhold, vindturbiner, status for plattformer som produserer på overtid, feltets framtid og andre fortellinger knyttet til Gullfaks i dag.

For å gi et samtidsbilde av Gullfaks-plattformene ønsker vi å kunne reise på besøk – for å fotografere og for å snakke med de som jobber offshore. Men plattformene – disse komplekse kulturminnene – er ikke det eneste som forteller Gullfaks sin historie.

Vi ønsker også å kunne fortelle om tankbåter, forsyningsskip og helikopter. Vi vil fortelle om kontoret og opplæringssenteret på Sandsli utenfor Bergen. Vi vil fortelle om forsyningsbasen i Florø og leverandørbedriftene – både de som leverte plattformene på 1980- og 1990-tallet og de som leverer dopapir og andre nødvendigheter i dag.

Kort sagt så ønsker vi å bli kjent med så mange perspektiver som mulig og å kunne se Gullfaks fra så mange synsvinkler som mulig, fra eiersiden og fra ansattsiden, fra plattformdekket, fra båtdekket og fra kontoret.

Vi vil gjerne høre din fortelling om Gullfaks, og tar imot både foto, gjenstander og arkiv.

Foto, gjenstand og arkiv

Vi tar i dag mange flere bilder enn det som var tilfellet for bare 20 og 30 år siden. Likevel er det et paradoks at både vi og Equinor (vi kan bruke selskapets bildearkiv) har få bilder fra tiden etter 1990. Vi har også en overvekt av bilder fra bygging av plattformunderstellene, men få fra bygging av plattformdekkene. Vi har flere bilder fra merkedager, enn fra hverdagsliv, men likevel få bilder fra kontraktsinngåelser.

Kort sagt så er vi også innenfor foto interessert i en bredde, både fordi vi har artikler om ulike tema – som alle skal illustreres – og fordi vi ønsker å ta vare på en bredde av historien.

I tillegg til foto tar vi også gjerne imot både lyd og film, illustrasjoner og tekniske tegninger. Noe vil bli publisert, mens andre materialer vil bare bli samlet til dokumentasjon og forskning.

Vi er alltid ute etter så god kvalitet som mulig på materialet vi får inn, og så mye informasjon som mulig – om avfotografert mennesker, om fotografen og om motivet på bildet.

Informasjon er også viktig når vi skal ta vare på gjenstander. Husk at vi samler for et langt perspektiv, og at gjenstander som vi kjenner til i dag – og da kanskje bare innenfor en begrenset yrkesgruppe – kan være glemte museumsgjenstander om bare 30 år. Da er det viktig at de er godt dokumentert. Besøk DigitaltMuseum for å se noen av gjenstandene og fotoene våre knyttet til Gullfaks.

Når det kommer til arkivmateriale er vi som samlere flest: På jakt etter fullstendige samlinger, for eksempel av tidsskriftet Status Bergen.

Vi er heldige og får hjelp av Nasjonalbiblioteket og Arkivverket med å finne, registrere og bevare materiale. Mye av dette vil også bli tilgjengelig via industriminne.no.

Har du noe å dele?

Kanskje sitter du nå og tenker at du har en større eller mindre fotosamling vi kan ha nytte av, at du vet mye om et tema det er verdt å fortelle om, kanskje du har en gjenstand som er tilknyttet Gullfaks eller kanskje du har en komplett samling av Status Bergen. Vi vil gjerne høre om det!

Vi vil vite så mye som mulig, for å skrive en så fullstendig Gullfaks-historie som mulig!

Hvis du ønsker å lese mer om vårt arbeid med industriminnene, kan du gjøre det i en årbokartikkel fra Årboka 2020.