Dinosaurknokkelen fra dypet Dinosaurknokkelen fra dypet
Publisert: 8. februar 2022 Oppdatert: 10. februar 2022
I 1997 ble Norges første og verdens dypeste dinosaurknokkel funnet på Snorrefeltet i Nordsjøen. Du kan se fossilet i utstillingen "Oljens øyenvitner".
Print Friendly, PDF & Email

«En knokkel!» Geologene blir overrasket over å finne rester av gråhvitt bein i en prøve av bergartene. Prøven er hentet opp fra en brønn på Snorrefeltet i Nordsjøen. Etter nærmere analyser viser det seg at knokkelen tilhører en Plateosaurus. Året er 1997, og geologene har funnet Norges første og verdens dypeste dinosaur.

En del av kjerneprøven med den cirka fire centimeter store knokkelen kan du se i utstillingen «Oljens øyenvitner» på Norsk Oljemuseum i perioden 10. februar – 30. september 2022. Vi har fått låne knokkelen av Oljedirektoratet som oppbevarer borekjerner fra mange brønner på norsk sokkel.

De to geologene Morten Bergan og Johan Petter Nystuen oppdager dinosaurbeinet mens de analyserer de nederste delene av kjerneprøven fra brønn 34/4-9S. De arbeider på denne tiden i oljeselskapet Saga. I dag er det Equinor som er operatør for Snorrefeltet i Tampen-området nord i Nordsjøen.

Se det for deg: En borkrone som er spesielt konstruert for å hente ut sylindriske prøver av bergartene i brønnen, tygger seg vei nedover i de ulike lagene i undergrunnen. I bergarter fra tidsperioden sen trias treffer boret på beinrestene av et dyr.

Sannsynligheten for å treffe på et bein dypt nede under Nordsjøen er forsvinnende liten, men her skjer det! Avstanden fra havflaten og ned til dette dypet er om lag 2590 meter. Det tilsvarer gåavstanden fra Breiavatnet til Mosvatnet i Stavanger.

Etter at kjernene av bergartene er hentet opp, gjør geologene sine første analyser. De blir med en gang overbeviste om at fossilet stammer fra et dyr. Det går likevel et par års tid før de får klarlagt hva slags art det kan dreie seg om. Bergarten fra trias er dannet av sedimenter og planterester som ble avsatt for mellom 250 millioner og 200 millioner år siden. Trias er den eldste perioden i jordens mellomalder (mesozoikum).

Beinceller gir svaret

Forhistoriske øgler som levde til havs, er det funnet flere av i Nordsjøen, samt på Andøya og Svalbard. Men før det spesielle knokkelfunnet på Snorrefeltet er det ikke påvist funn av en norsk dinosaur – kun noen fotspor på Svalbard.

Beinfossilet er markert rødt i nederste versjon

Hvilket dyr knokkelfunnet kommer fra, blir først klarlagt når geologene et par år etter beinfunnet kobler inn Jørn Hurum, som er spesialist på dinosaurer. Han arbeider det som nå heter Naturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo.

Hurum analyserer tynnslipte flak av knokkelfossilet fra kjerneprøven. Der finner han tydelige strukturer fra beinceller og ser at disse cellene danner mønstre som kun finnes hos dinosaurer.

Hurum kobler også funnet til studier gjort av forskere i Tyskland. Arten Plateosaurus levde for rundt 210-195 millioner år siden, i sen trias. Det viser seg at beincellene i knokkelen fra Snorrefeltet har samme struktur som beincellene i de tyske funnene.

Tidsperioden er også sammenfallende. Konklusjonen er klar: Knokkelen tilhører et individ av arten Plateosaurus. Trolig er dette fossilet et lite stykke av et leggbein, eller et underarmsbein.

Planteeter

Plateosaurus tilhører en tidlig variant av de såkalte langhalsdinosaurene, som har livnært seg på planter som fantes på den tiden. Antakelig har disse dinosaurene gått mest rundt på fire bein og vært i stand til å reise seg opp på to for å nå vegetasjon høyere opp.

Fossile skjeletter av Plateosaurus er funnet på mer enn 50 forskjellige steder i Europa, inkludert Grønland som i perioden trias lå tett inntil Norge.

Les mer: