I alt 123 menn omkom i ulykken, og mange av dem var fedre. Barna til Kielland-ofrene er i dag mellom 40 og 60 år gamle. De fleste har klart seg bra i livet, mens andre har slitt.
Det vanskeligste for mange har vært mangelen på informasjon om hva som skjedde. I 1980 trodde man at det beste var å skjerme barn fra det som var vondt og vanskelig. Det ble derfor ikke snakket så mye om ulykken. Mange har ennå ubesvarte spørsmål.
Norsk Oljemuseum jobber for tiden med et dokumentasjonsprosjekt om ulykken. En av oppgavene er å fortelle historiene til etterlatte. Mange er allerede intervjuet, men det var 34 britiske statsborgere på riggen som vi visste lite om. Gjennom etterlatte i Norge og sosiale medier kom vi i kontakt med vel halvparten av disse, og har nå vært to turer i UK.
Mistet sin far
Deborah Laxon var en av de vi møtte. Hun var 19 år da hun reiste til Stavanger våren 1980. Det tunge oppdraget hun hadde fått, kunne ikke vente. Hun skulle identifisere sin far som omkom i ulykken. Hjemme i England ventet moren, som ikke kunne reise på grunn av sykdom.
Det var første gang Deborah Laxon var i utlandet. Hun måtte ha spesiell innreisetillatelse ettersom hun ikke hadde pass. I forbindelse med identifiseringen fikk hun en liten pose med farens eiendeler – en klokke, et plekter og en lommekniv. Posen tok hun med hjem til UK. Moren spurte stadig om hun var sikker på at det var riktig mann hun hadde identifisert.
Moren til Deborah er nå 94 år gammel. Hun ble aldri den samme etter tapet av ektefellen. Deborah sier det samme som flere av de andre etterlatte vi traff.
«Jeg mistet ikke bare min far i Kielland-ulykken, men også min mor», sier hun.
Felles for mange er at de ikke har fått noen oppfølging. De har følt seg veldig alene med sorgen og har ikke hatt noen å snakke med.
Det vi fant i England var med andre ord helt i tråd med en av konklusjonene i rapporten etter Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken: De etterlatte fikk ikke oppfølging, og oppfølgingen av de overlevende var ikke god nok.
Kielland-treff
Gjennom dokumentasjonsprosjektet håper vi å kunne gi de pårørende som ønsker flere svar, mer informasjon om ulykken. Mange har også utbytte av å treffe hverandre.
Fra 31. august til 2. september blir det derfor «Kielland-treff» i Stavanger, hvor pårørende, overlevende og andre som ble berørt av ulykken inviteres.
Se informasjon og program for Kielland-treff.
I Minnebank Alexander L. Kielland-ulykken kan du lese intervjuer med berørte av ulykken.
Rapporten om Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med Alexander L. Kielland-ulykken finner du her.