Print Friendly, PDF & Email
Gullfaks
Publisert: 16. desember 2015 Oppdatert: 16. februar 2018
Print Friendly, PDF & Email

Gullfaksområdet ligger sammen med Snorreområdet og Statfjordområdet på Tampen i den nordlige delen av Nordsjøen. Gullfaksområdet omfatter feltene

Gullfaksområdet
Gullfaksområdet. Kart: Oljedirektoratet

Gullfaks, Gullfaks Sør, Gimle og Tordis. Gullfaks Sør innbefatter også forekomstene Rimfaks, Skinfaks, Gullveig og Gulltopp. Innretningene på Gullfaks utgjør en viktig del av infrastrukturen i Tampenområdet. Brønnstrømmen fra Tordisfeltet overføres til og behandles på Gullfaks C-plattformen. Stabil råolje fra Vigdis- og Visundfeltet lagres på og utskipes fra Gullfaks A-plattformen.

Gullfaks var det første helt norske utbyggingsprosjektet. De tre norske selskapene Statoil, Norsk Hydro og Saga Petroleum ble i 1978 tildelt blokk 34/10, som før tildelingen gikk under navnet Gullblokken.

På samme måte som Statfjord, ble feltet bygd ut med tre Condeep betongplattformer. Prosjektet var særlig viktig for operatøren Statoil, som fra starten av forvaltet 85% av eierandelene. Gullfaks var det første større feltet der Statoil eller et norsk selskap hadde operatøransvar helt fra starten
av utbyggingen. Slik var Gullfaks viktig for oppbyggingen av Statoil som et operativt oljeselskap, bygget på erfaring fra oppbyggingen av Statfjord. Esso var teknisk bistandsyter i letefasen, en avtale som opphørte i desember 1981. Det ble senere inngått teknisk bistandsavtale med Conoco Norway Inc.

Driftsorganisasjonen for Gullfaks ble lagt til Bergen, og var viktig for å bygge opp oljemiljøet der.
I 2007 ble et undervanns separasjonsanlegg satt i drift på Tordisfeltet. Det var første gang et fullskala undervanns separasjonsanlegg ble tatt i bruk.

Gullfaksområdet
Gullfaksområdet med tilgrensende felt i Tampenområdet. Installasjoner og rørledninger. Illustrasjon: Statoil

Gullfaks
Gullfaks er et oljefelt i den nordlige delen av Nordsjøen på 130 – 220 meters havdyp. I verdensmålestokk er Gullfaks et gigantfelt, og et av de aller største på nord-vesteuropeisk sokkel.

Reservoar og utvinningsstrategi
Gullfaksblokken inneholder flere atskilte geologiske strukturer der en finner olje og gass. Gullfaksområdet ligger på vestfl anken av Vikinggraben. Hovedreservoaret i Gullfaks inneholder sandsten i Brentgruppen av mellomjura alder. Olje er også funnet i sandsten i de dypere Cook-, Statfjord- og Lundeformasjonene av tidligjura og sentrias alder. Sandstenslagene ble dannet for mellom 140 og 150 millioner år siden. Kildebergarter er Draupne- og Heatherformasjonen som ble avsatt under den jurassiske riftfasen. Gullfaksreservoarene på 1700-2000 meters dyp
er bygd opp av en serie mindre skråstilte roterte forkastingsblokker i vest og en strukturell horst i
øst, med et sterkt forkastet område imellom. Fordi strukturen ligger ganske grunt, er reservoaret på Gullfaks lite sementert og ganske løst. Det fører til at sand lett kan bli produsert sammen med oljen.
Geologien er komplisert og har medført en omfattende kartleggingsvirksomhet. Informasjon fra mer enn 200 brønner og flere seismiske innsa

Gullfaks
Transportløsning for Gullfaksområdet

mlinger utgjør datagrunnlaget for kartlegging av strukturene og stratigrafi en i området. Oljen produseres med trykkstøtte fra vanninjeksjon, gassinjeksjon og alternerende vann- og gassinjeksjon (VAG). Drivmekanismen varierer mellom ulike dreneringsområder på feltet, men vanninjeksjon utgjør hovedstrategien. Noen mindre forkastningsblokker blir produsert med trykkavlastning.

Transport
Oljen blir eksportert fra Gullfaks A og Gullfaks C via lastebøyer til tankskip. Rikgass som ikke blir injisert i reservoaret, går i eksportrørledning til Statpipe.

Utbyggingsløsning
Feltet er bygget ut med tre integrerte prosess-, bore- og boligplattformer med understell av betong og dekksramme av stål. Gullfaks A og C tar imot og behandler olje og gass fra Gullfaks Sør, Gimle og Tordis. I tillegg blir disse plattformene nyttet i transport av olje fra Vigdis og Visund.
Produksjonen fra Tordis blir behandlet i et eget anlegg på Gullfaks C. Gullfaks B har et forenklet prosessanlegg med bare førstetrinns separasjon.

Gullfaksfeltet
Gullfaks A med lastebøye i forgrunnen, Gullfaks B i bakgrunnen. I tillegg havbunnsinstallasjoner. Illustrasjon: Statoil

Gullfaks
Gullfaks B lastebøye med tankskipet Polytraveller. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Gullfaks
Gullfaks A. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Gullfaks
Gullfaks B 1996. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Gullfaks
Gullfaks C. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Kart

Gullfaks

Fakta om Gullfaks


                                                  

Blokk 34/10
Utvinningstillatelser  050 og 050 B
Tildelt 1978 og 1995
Utvinnbare reserver totalt
379,1  mill Sm³ olje
23,1 mrd Sm³ gass
2,8 mill tonn NGL
Gjenværende reserver 31.12.2016
16,1 mill Sm³ olje
Funnår 1978
Godkjent utbygget  09.10.1981
Produksjonsstart 22.12.1986
Operatør Statoil
Driftsorganisasjon Bergen
Hovedforsyningsbaser Sotra og Florø
Rettighetshavere
Statoil 51%
Petoro 30%
OMV Norge 19%

 

Nettlenker

Navnet Gullfaks

I norske folkeeventyr er Gullfaks navnet på skipet som kan seile like fort over land som til sjøs. I den norrøne mytologien finner vi også en hest kalt Gullfakse. Den er hesten til kjempen Rungne. Gullfakse var så rask at den ble stilt opp mot Odins hest Sleipner. Så rask som Odins hest var Gullfakse likevel ikke.