Print Friendly, PDF & Email
Yme
Publisert: 16. desember 2015 Oppdatert: 1. februar 2018
Print Friendly, PDF & Email

Yme er et oljefelt i den sørøstlige delen av norsk sokkel i Nordsjøen på 77-93 meters havdyp. Det er det første oljefeltet på norsk sokkel som blir bygd ut på ny etter at feltet har vært nedstengt. Yme ble første gang bygd ut i 1995 innenfor utvinningstillatelse 114 med Statoil som operatør. Produksjonsperioden var fra 1996 til 2001 da det ikke lenger ble funnet lønnsomt å fortsette driften. Nye rettighetshavere i utvinningstillatelse 316 med Talisman som operatør, vedtok i 2006 å utvinne gjenværende ressurser med en ny oppjekkbar produksjonsplattform.

Reservoar
Ymes reservoar består av hovedfeltet Gamma Vest og segmentene Gamma Sør Øst, Gamma Nord Øst, Gamma Nord Nord-Øst og Beta Øst. I tillegg til disse omfatter området også prospektene Beta Vest, Epsilon og Eta. Området er dominert av et NNØ- SSV, og et N-S gående forkastningsmønster. Over grunnfjellet er permisk Zechsteinsalt og en tykk lagpakke med sedimenter av trias alder. De sedimenter som er av fluviale og estuarine opprinnelser, består av sandsten og leirsten. Begge de påviste oljereservoarene ligger i Sandnesformasjonen av jura alder, på omtrent 3.150 meters dybde.

Yme 1996 – 2001
Ymefeltet ble påvist i 1987 og godkjent for utbygging i 1995. Produksjon startet året etter. Allerede i 2001 ble feltet stengt ned på grunn av lave oljepriser og produksjonsproblemer. Det ble produsert ca. 50 millioner fat olje gjennom perioden feltet var i produksjon. Operatør for feltet var i denne perioden Statoil.

Utbyggingsløsning
Feltet ble utbygd med den oppjekkbare produksjonsplattformen Maersk Giant som var knyttet til havbunnsinstallasjoner og et lagerskip. Produksjonsplattformen var innleid fra Maersk Contractors Norge (MCN). Eieren av plattformen var A.P. Møller. Plattformen besto av moduler for boring, produksjon og innkvartering. Dybden der plattformen sto er 92 meter. Yme Beta Øst og Yme Gamma ble bygget med en undervannsinstallasjon tilknyttet Ymeplattformen. Fra plattformen Maersk Giant ble det på Yme Gamma boret sju brønner; herav fem produksjonsbrønner, en gassinjeksjonsbrønn og en vanninjeksjonsbrønn. Brønnene ble boret gjennom en bunnramme plassert direkte under plattformen. Yme Beta ble bygget ut med to overtrålbare undervannsinstallasjoner; en bunnramme med tre produksjonsbrønner, og en med en produksjonsbrønn. Disse to bunnrammene sto like ved hverandre (avstand 10 meter). Beskyttelsesstrukturene hadde en høyde over havbunnen på ca 8 meter. Den største dekket et areal på ca 350 m² og veide ca. 70 tonn. Den minste veide ca 61 tonn. I avslutningsplanen ble det lagt opp til fjerning av alle havbunnsinstallasjoner. To havbunnsventiltrær skulle tilbakeleveres vederlagsfritt til Kongsberg Offshore Services (KOS).

MÆRSK
Maersk Giant på Ymefeltet. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Yme
Yme-plattformen med havbunnsinstallasjoner. Illustrasjon: Statoil

Polysaga
M/T Polysaga på Ymefeltet. Foto: APL

Transport

Yme
Transportløsning for Yme

Oljen ble fraktet til Mongstad med skytteltanker via bøyelasting. På Mongstad foregikk endelig utskilling av vann og fiskal måling.

Utvinningsstrategi
Utvinningen foregikk dels ved trykkavlastning, dels ved vanninjeksjon, gassløft og nedihullspumper.

Yme 2006 –
Talisman Energy Norge overtok Yme lisensen etter oppkjøpet av Paladin i 2006. Talisman gikk da videre med studier og etablerte et prosjekt med tanke på å gjenåpne feltet for produksjon.

Reservoar og utvinningsstrategi
Yme består av to strukturer, Beta og Gamma. Yme produseres hovedsakelig med vanninjeksjon som drivmekanisme. Overskuddsgass vil bli injisert sammen med vann i brønnene. Dette vil skje først ved samtidig vann- og gassinjeksjon (SWAG) og deretter med alternerende vann og gassinjeksjon (WAG). Alle brønnene får nedihulls elektriske pumper installert, for å pumpe ut oljen på grunn av lavt drivtrykk
i reservoaret.

Transport
Brønnstrømmen vil bli prosessert på Ymeplattformen og oljen vil bli lagret i tanker for eksport via lastebøyer til tankskip.

Utbyggingsløsning
Etter planen skulle Yme bygges ut med en såkalt MOPU (Mobile Offshore Production Unit with Storage). Det vil si en plattform som er flyttbar og som både produserer og lagrer olje. Løsningen besto av en oppjekkbar produksjonsplattform med en lagertank på havbunnen. Utbyggingsløsningen med en MOPU ble forlatt i 2012, og ny løsning planlegges.

Kart

Yme

Fakta om Yme

Blokker 9/2 og 9/5
Utvinningstillatelser 114, 114 B, 114 C og 316
Tildelt 1985, 1995,1998 og 2004
Utvinnbare reserver totalt
125,8 mill fat olje
Gjenværende reserver 31.12.2010
76,1 mill fat olje
Funnår 1987
Godkjent utbygget 06.01.1995
Produksjonsstart 27.02.1996
Produksjonsstans 17.04.2001
Gjenoppstart Planlagt
Operatør (1985-2001) Statoil
Operatør (2006-2015) Talisman Energy
Operatør (2015-) Repsol Norge
Driftsorganisasjon Stavanger
Hovedforsyningsbase Dusavik
Rettighetshavere pr. 2000
Statoil (SDØE 30%) 65%
Saga Petroleum 25%
RWE DEA Norge 10%
Rettighetshavere pr. 2015
Repsol Norge 60%
Lotos E&P Norge 20%
Kufpec Norway 10%
Wintershall Norge 10%

Nettlenker

Navnet Yme

Yme er innen norrøn mytologi urjotnen. Av kroppen hans lagde æsene jorden etter at de hadde drept ham.