Print Friendly, PDF & Email
Oseberg
Publisert: 16. desember 2015 Oppdatert: 9. februar 2018
Print Friendly, PDF & Email

Osebergfeltet er et olje- og gassfelt som ble funnet i 1979 på om lag 100 meters vanndyp. Feltet er bygget ut for en tofaset utvinning av olje- og gassressursene i området. I første fase utvinnes oljen med injeksjon av prosessert egenprodusert og importert gass for trykkvedlikehold i reservoaret. I andre fase produseres, prosesseres og eksporteres gassen.

Osebergområdet
Osebergområdet. Kart: Oljedirektoratet

Osebergområdet ligger ca. 140 km nordvest av Bergen og omfatter feltene Oseberg, Oseberg Vest, Oseberg Vestflanken, Oseberg Delta, Oseberg Øst og Oseberg Sør samt Tune og Brage.

Osebergfeltet var det første på norsk sokkel som fikk overført gass fra et annet felt til injeksjon og trykkstøtte
for økt oljeproduksjon. Troll-Oseberg gassinjeksjon (TOGI) var teknologisk meget krevende, og avgjørende for å øke utvinningsgraden for Osebergfeltet. Statoil var operatør i letefasen på blokk 30/6. Den 1. april 1982 ble operatøransvaret overført fra Statoil til Norsk Hydro. Elf ble teknisk assistent for utbyggingen.
Prøveproduksjon med produksjonsskipet Petrojarl 1 ble introdusert på Oseberg. Langtids testproduksjon av brønnene ga verdifull innsikt i hvordan feltet kunne utvinnes på best mulig måte.
Osebergområdet består av mange ulike lisenser.

I forbindelse med salget av SDØE-andeler i 2002 ble eierforholdene i Osebergområdet harmonisert.
Harmoniseringen ble gjennomført for at Osebergområdet mer effektivt skulle kunne videreutvikles
på tvers av de underliggende utvinningstillatelsene.

Reservoar og utvinningsstrategi
Oseberg er et oljefelt med overliggende gasskappe som ligger i utkanten av Vikinggraben. Feltet inneholder flere reservoarer i Brentgruppen av mellomjura alder og er delt inn i flere strukturer. Hovedreservoaret ligger i Oseberg- og Tarbertformasjonene, men det blir også produsert fra Etive- og Nessformasjonene.

Feltet har generelt gode reservoaregenskaper. Osebergfeltet produserer ved trykkvedlikehold
med injeksjon av både gass og vann og med alternerende vann- og gassinjeksjon (VAG). Massiv gassinjeksjon høyt oppe på strukturen har ført til svært god fortrenging av oljen, og det er dannet en stor gasskappe som skal bli produsert i årene fremover. Injeksjonsgass ble tidligere importert blant annet fra Troll Øst via Troll Oseberg Gas Injection – TOGI og fra Oseberg Vest. TOGI var en undervannsmodul på 300 meters vanndyp som var plassert på Troll Øst, med fjernstyring og overvåking fra Oseberg feltsenter over en avstand på 48 kilometer, samt rørtransport av ubehandlet gass i en flerfaseledning over samme avstand. TOGI var teknologisk sett et stort skritt. Aldri tidligere var planene om utvinning av petroleum på så stort dyp blitt vedtatt og gjennomført. Samtidig var avstandene for transport av uprosessert gass og overvåking av undervannsbrønner større enn for noe eksisterende anlegg i Nordsjøen. Mange av løsningene som trengtes, måtte spesialutvikles. Komponenter som aldri før var brukt sammen, måtte endres for at TOGI til slutt
skulle fungere. Modulen kunne dessuten vedlikeholdes uten bruk av dykkere.
Gjennom TOGI høstet Hydro verdifulle teknologiske erfaringer som styrket selskapets posisjon på
sokkelen. TOGI-prosjektet var derfor en teknologisk milepæl for Norsk Hydro, noe som også påvirket
utviklingen av Troll Olje. Kompetansen herfra ble senere utviklet videre i Troll- og Ormen Langeutbyggingen som transporterer hele brønnstrømmen av uprosessert gass til land.
Fra starten av gassleveranse fra TOGI-modulen i 1991 til produksjonen stoppet i 2002 ble det levert 21,4 mrd. Sm³ gass til injeksjon for å øke oljeproduksjonen på Oseberg. Brønnene på TOGI ble plugget i 2004.

TOGI
TOGI-modulen løftes. Foto: Norsk Hydro

Transport

Oseberg
Transportløsning for Osebergområdet

Foruten produksjon av egenprodusert olje og gass, er feltsenteret også et knutepunkt der olje og gass samles fra de nærliggende feltene i Osebergområdet og for videre transport av olje til Stureterminalen og gass via Heimdal til St Fergus i Skottland.
• Oseberg A mottar olje fra Oseberg Sør, Oseberg
Øst, Brage og Veslefrikk.
• Oseberg B mottar olje fra Oseberg Vestflanken.
• Oseberg D mottar gass og kondensat fra Oseberg
Delta og Tune.
• Oseberg C mottar gass fra Oseberg Vest og leverer
olje og gass til videre til Oseberg A.
Oljen blir samlet på Oseberg Feltsenter og transportert gjennom rørledningen i Oseberg Transport
System (OTS) til Stureterminalen. Gasseksporten startet i 2000 gjennom en ny rørledning, Oseberg
Gasstransport (OGT) som går fra Oseberg D til stigerørsplattformen Heimdal HRP. Derfra går gassen videre gjennom Vesterled til St Fergus i Skottland. Gass fra Huldra går i en egen rørledning til Heimdal.
Gass fra Brage og Veslefrikk blir sendt gjennom Statpipe til Kårstø og videre til kontinentet. I årene
1994 til 2001 fraktet Frostpipe olje og kondensat fra Friggfeltet til Oseberg A for videre transport til Stureterminalen. Denne rørledningen er nå nedlagt.

Utbyggingsløsning
Oseberg Feltsenter omfatter de tre plattformene Oseberg A, B og D som er bundet sammen med broer i den sørlige delen av Osebergfeltet, og Oseberg C som ligger 14 kilometer mot nord.
Første fase av utbyggingen omfattet betongplattformen
Oseberg A med prosessutstyr, injeksjonsmoduler og boligkvarter og Oseberg B som er en stålplattform med utstyr for boring og produksjon. Fase 2 omfattet stålplattformen Oseberg D med utstyr for gassprosessering og stålplattformen Oseberg C som er en integrert produksjons-, bore- og boligplattform. Osebergfeltet har en total produksjonskapasitet for olje på ca. 500.000 fat/dag. Særlig fikk horisontalboring stor betydning. Produksjonen fra Oseberg Feltsenter skjer fra 30 oljeproduserende brønner hvorav to er separate havbunnsbrønner. I tillegg benyttes det 10 brønner for injeksjon av gass og vann. Fra Oseberg C er det også boret tre flergrensbrønner.

Oseberg
Oseberg Feltsenter med plattformene Oseberg B, A og D. Foto: Vegar Stokset/Statoil

Osebergområdet
Osebergområdet. Illustrasjon: Norsk Hydro

Oseberg A
Hovedkontraktør for byggingen av betongplattformen Oseberg A var Norwegian Contractors, som bygget understellet med et Condeep-design. Bunnseksjonen med et areal på ca. 17 mål og med 30 celler ble bygget i Hinnavågen ved Stavanger, mens dekksrammen ble bygget ved Aker Stord. I juni 1987 ble betongunderstellet
slept til Stord for sammenkobling med dekket. Plattformen
ble installert på feltet i 1988. På plattformen er det prosessutstyr, injeksjonsmoduler og boligkvarter.
Bunncellene blir ikke brukt til mellomlagring av olje. Plattformen Oseberg A er et eksempel på den nye standarden for innkvartering i Nordsjøen som ble innført på 1980-tallet for bl.a. Ekofi sk- og Gullfaksfeltene.

Oseberg B
Oseberg B er en plattform med stålunderstell, installert i 1987. Hovedkontraktør for byggingen var
Norconsult/McDermott. Understellet ble bygget på Aker Verdal. Fra plattformen foregår det boring, produksjon og vanninjeksjon. Plattformen er forbundet
med Oseberg A med bro.

Oseberg D
Oseberg D (tidligere kalt Oseberg Gass) er en stålplattform med utstyr for prosessering og eksport av gass. Våren 1999 ble plattformen installert og knyttet til feltsenteret med en bro. På plattformen ble
det i 2002 installert en egen mottaksmodul for gass og kondensat fra Tunefeltet. Gass og kondensat fra Oseberg Delta blir transportert til Oseberg D-plattformen gjennom to rørledninger.

Oseberg C
Oseberg C er en integrert bore-, prosess- og boligplattform med stålunderstell, plassert 14 kilometer
nord for feltsenteret. Produksjonsstart var i 1991. Gass fra Oseberg Vest og olje og gass fra Oseberg C
blir sendt gjennom rørledninger til Oseberg A. Produksjonen fra Oseberg C skjer fra 18 oljeproduserende
brønner inkludert en separat havbunnsbrønn. I tillegg benyttes 8 brønner til injeksjon av
gass og vann for trykkvedlikehold.

Oseberg
Oseberg C. Foto: Helge Hansen/Statoil

Oseberg Vest
Oseberg Vest ble godkjent utbygd i desember 1988. Produksjonsstart fra den første brønnen var i oktober 1991. Feltet omfattes av utvinningstillatelsen for Osebergområdet, og inngår i utbyggingsplanen for den nordlige delen av Osebergfeltet. Oseberg Vest ble utbygget blant annet for å kunne levere ekstra gass til injeksjon, men feltet viste seg å inneholde mer olje enn forventet. Gassen leveres gjennom en 4 km lang rørledning til Oseberg C. Oseberg Vest er bygget ut med en havbunnsramme.

Oseberg Delta
Oseberg Delta er et gass- og kondensatfunn som ligger omtrent 10 kilometer vest for Oseberg Feltsenter. Størstedelen av ressursene i funnet ligger i blokkene 30/8 og 30/9. Feltet blir dekket av utvinningstillatelse 079, mens en liten del dekkes av utvinningstillatelse 190. Oseberg Delta er bygget ut med én brønnramme på havbunnen med to produksjonsbrønner som er forbundet med Oseberg D-plattformen for prosessering og eksport. Oseberg Delta kom i produksjon i juni 2008.

Oseberg Vestflanken
Undervannsutbyggingen Oseberg Vestflanken ligger 10 kilometer nordvest for Oseberg Feltsenter. Utbyggingsprosjektet startet i 2003 etter at det ble påvist olje og gass i tre utforskningsbønner som ble boret i perioden 1985 til 2001. Oseberg Vestflanken er bygget ut med en brønnramme med plass til fire brønner. Utvunnet petroleum blir transportert til Oseberg B for prosessering og transport. Produksjonsstart var i februar 2006.

Oserbergområdet
Oseberg Vestflanken med rørledning til Oseberg B. Illustrasjon: Norsk Hydro

Kart

Oseberg plasseringskart

 

Fakta om Oseberg

Blokker 30/6 og 30/9
Utvinningstillatelser 053 og 079
Tildelt 1979 og 1982
Utvinnbare reserver totalt
399,10 mill  Sm³  olje
116,10 mrd Sm³ gass
12,9 mill tonn NGL
Gjenværende reserver 31.12.2016
24,90 mill  Sm³  olje
71,5 mrd Sm³ gass
3,10 mill tonn NGL
Funnår 1979
Godkjent utbygget 05.06.1984
Produksjonsstart 01.12.1988
Operatør Statoil
Driftsorganisasjon Bergen
Hovedforsyningsbase Mongstad
Rettighetshavere
Statoil 49,30%
Petoro 33,60%
Total E&P Norge 14,70%
ConocoPhillips 2,40%

Nettlenker

Navnet Oseberg

Navnet er inspirert av Osebergskipet – et vikingskip fra 800-tallet som ble gravd fram på gården Oseberg i Sem i Vestfold i 1904. Skipet er en del av gravfunnet som er blitt betegnet som det mest praktfulle gravfunn i Norge. Osebergskipet er bygget i eik. Det er 22 meter langt og fem meter bredt. Norsk Hydro hadde dengang også et vikingskip i sitt firmamerke (logo).