Print Friendly, PDF & Email
Ekofisk
Publisert: 16. desember 2015 Oppdatert: 16. februar 2018
Print Friendly, PDF & Email

Funnene av Balder i 1967 og Cod i 1968 viste at det var hydrokarboner også på norsk side av Nordsjøen, selv om disse første funnene ikke var drivverdige. Etter flere tørre borehull høsten 1969, fant Phillipsgruppen Ekofisk. Det viste seg å være et enormt stort oljefelt som en i dag regner opprinnelig inneholdt over tre milliarder fat utvinnbar olje. Produksjonen fra Ekofiskfeltet tok offisielt til sommeren 1971 fra den oppjekkbare plattformen Gulftide. Det ble gitt prinsipielt samtykke til det tekniske opplegget for utbygging av Ekofisk i 1972. Plan for vanninjeksjon på Ekofisk ble godkjent 20. desember 1983, PUD for Ekofisk II ble godkjent 9. november 1994, og PUD for Ekofisk Vekst ble godkjent 6. juni 2003.

Ekofiskområdet 

Ekofiskområdet
Ekofiskområdet. Kart: Oljedirektoratet

Ekofiskområdet ligger på 70-75 meters havdyp i den sørlige del av Nordsjøen, cirka 280 kilometer sørvest for Stavanger. I tillegg til Ekofiskfeltet, består området av feltene Eldfisk, Embla og Tor. Alle fire feltene blir drevet av ConocoPhillips på vegne av eierne i Ekofisklisensen. Området omfatter også de nedstengte feltene Cod, Mime, Edda, Vest-Ekofisk, Albuskjell og Tommeliten Gamma. I alt har Ekofiskområdet bestått av 32 plattformer inklusive den første produksjonsplattformen Gulftide. Området er bygget ut i flere faser, og har den høyeste konsentrasjon av offshoreinnretninger og rørledninger i hele Nordsjøen. Frem mot 2013 skal ni plattformer demonteres og fjernes.

Ekofiskområdet
Ekofiskområdet. Illustrasjon: ConocoPhillips

Bravo og Kielland
Ulykker og uhell på Ekofiskområdet har ført til fokus på sikkerhetsproblematikk, og oppmerksomhet om risikomomentene knyttet til petroleumsvirksomhet offshore. Den ukontrollerte Bravoutblåsningen på Ekofisk 2/4 B i april 1977 satte fokus på forurensning, og satte fart i oppbyggingen av oljevernberedskapen. Ulykken med Alexander L. Kielland-plattformen i mars 1980 er den verste arbeidsulykken i norsk historie, med 123 døde. Høsten 1980 fastsatte Sjøfartsdirektoratet et krav om at samtlige personer offshore skulle utstyres med redningsdrakter.

Innsynkning og oppjekking
I motsetning til mange andre felt i Nordsjøen ligger Ekofiskreservoaret i krittsten. På grunn av trykkfall i reservoaret på Ekofiskfeltet har det gjennom årene foregått en innsynkning av havbunnen. Allerede i 1985 begynte arbeidet med å sikre plattformene mot effektene av innsynkningen. Stålplattformene på Ekofisksenteret ble jekket opp seks meter i 1987, og i 1989 ble det installert en beskyttelsesvegg rundt Ekofisktanken. Innsynkningen av havbunnen har de senere årene avtatt.

Reservoar og utvinningsstrategi
Ekofiskfeltet produserer fra naturlig oppsprukket krittbergarter tilhørende Ekofisk- og Torformasjonene av tidlig paleocen og senkritt alder. Reservoarbergarten har høy porøsitet, men lav permeabilitet, den er finkornet og tett, men gjennomgående sprekker gjør at olje og vann strømmer lettere. Reservoaret har en oljekolonne på mer enn 300 meter som ligger 2.900-3.250 meter under havflaten. Det strekker seg 10 km i lengderetningen og 8 km i bredden. Ekofisk ble opprinnelig bygget ut med trykkavlasting som drivmekanisme og en ventet utvinningsgrad på 17 prosent. Senere har avgrenset gassinjeksjon og omfattende vanninjeksjon gjort sitt til å øke oljeutvinningen vesentlig. Vanninjeksjon i stor skala begynte i 1987, og i ettertid har området for vanninjeksjon blitt utvidet i flere steg. Erfaringer viser at vannet fortrenger oljen effektivt, og ventet utvinningsgrad for Ekofisk er nå om lag 50 prosent. I tillegg til vanninjeksjon gir kompaksjonen av de myke krittbergartene ekstra driv til dreneringen av feltet. Like etter at fusjonsplanene mellom Conoco og Phillips ble kjent, i desember 2002, offentliggjorde selskapet Ekofisk Vekstprosjektet. Dette har som mål å øke utvinningen av olje og gass, samt øke prosesskapasiteten og påliteligheten fra Ekofiskfeltet. Antatt levetid for feltet skal etter planen strekke seg til 2050.

Transport
Olje og gass blir i dag transportert fra Ekofisk 2/4 J

Ekofiskområdet
Transportløsning for Ekofiskområdet

til henholdsvis Teesside i England og Emden i Tyskland. Den første oljeproduksjonen fra Ekofisk ble lastet om i tankbåter fra to lastebøyer som var koblet til den oppjekkbare plattformen Gulftide. Gassen ble brent i et flammetårn på plattformen. Problemet med dette prinsippet oppsto når værforholdene var slik at tankbåtene måtte forlate lastebøyene på grunn av for sterk vind eller for høye bølger. Skjedde det, måtte produksjonen stenges. Det første året var
det produksjonsstans i 20 prosent av tiden som følge av været. Etter at Gulftide var fjernet (1974) og produksjonen var i gang fra Ekofisk 2/4 A, B og C, ble lastebøyene
for tankskipene flyttet lenger bort fra plattformene samtidig som Ekofisk 2/4 T (Ekofisktanken)
ble satt i drift. Ekofisktanken var til stor nytte som lagertank for oljen slik at man kunne produsere og
lagre oljen i tanken når dårlig vær forhindret tankbåtene å koble seg til bøyene. Produksjonen
kunne derfor gå stort sett i all slags vær. Lagertanken var i bruk som oljelager
fra høsten 1974 til høsten 1975. Den permanente løsningen for transport av olje og gass til land ble faste, undersjøiske rørledninger. Oljerørledningen mellom Ekofisk og mottakerterminalen i Teesside, Norpipe Oljerørledning, som er 354 kilometer lang, ble satt i drift i oktober 1975. Olje og våtgass ble gitt trykk av pumper på Ekofisk 2/4 P. Opprinnelig var det to pumpestasjoner underveis på rørledningen for å vedlikeholde trykket (Ekofisk 36/22 A og 37/4 A), men disse ble frakoblet i henholdsvis 1983 og 1987. Begge disse pumpestasjonene lå på britisk kontinentalsokkel. Norpipe Gassrørledning kom i drift i september 1976. Gassen fikk starttrykk i kompressorene på Ekofisksenteret. På den 443 kilometer lange rørledningen til Emden er det to kompressorplattformer, B-11 og H-7. Begge plattformene står på tysk kontinentalsokkel, mens rørledningen også passerer dansk sokkel. H-7 ble stengt i 2007. Ekofisksenteret lå strategisk til i midten av Nordsjøbassenget, og det var derfor naturlig å benytte de allerede eksisterende plattformene og rørledningene for transport av olje og gass til land. I tillegg til produksjonen fra Ekofisk, ble det transportert olje og gass til Teesside og Emden fra Cod, Albuskjell, Vest Ekofisk, Tommeliten, Edda, Tor, Embla, Eldfisk, Valhall, Hod, Ula og Statpipe. De fem første feltene er nå stengt ned.

Ekofisktanken
Ekofisk 2/4 T. Foto: ConocoPhillips

Utbyggingsløsning
Den første fasen i utbygging og drift av Ekofiskområdet startet med den første oljen som ble produsert fra den oppjekkbare riggen Gulftide i 1971 og endte med avslutningen av Ekofisk I i 1998. En ny plan for utbygging og drift av Ekofiskfeltet (Ekofisk II) ble vedtatt i 1994, samtidig som Ekofisklisensens konsesjonstid ble forlenget til 2028. Som et resultat av dette ble store deler av Ekofiskområdet lagt om i 1998. De plattformene som er plassert sentralt på feltet og som er forbundet med broer, kalles Ekofisksenteret. Frem til 1998 besto Ekofisksenteret av åtte plattformer samt to flammetårn og stigerørsplattformene 2/4 G og 2/4 S, som var eid av henholdsvis Amoco (senere BP) og Statoil. Et nytt Ekofisksenter med tre nye plattformer er nå installert på feltet, en brønnhodeplattform (Ekofisk 2/4 X) ble installert høsten 1996, og en ny plattform for prosessering og transport (Ekofisk 2/4 J) ble installert i 1997. Ekofisk 2/4 M som er en brønnhode og prosessplattform i stål, ble installert på feltet sommeren 2005. Feltene Ekofisk, Eldfisk, Embla og Tor er nå knyttet opp til det nye feltsenteret. Utenom Ekofisksenteret er det tre plattformer på Ekofiskfeltet, Ekofisk 2/4 A i syd og Ekofisk 2/4 B og 2/4 K i nord.

Ekofiskkomplekset
Ekofisksenteret. Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips

Gulftide
Gulftide er en oppjekkbar boreplattform med fire ben som ble bygget i Glasgow i 1967 for Ocean Drilling & Exploration Co. I 1971 ble den ombygget til produksjonsplattform og produserte på Ekofiskfeltet fra 1971 til 1974 da den første brønnen på den faste plattformen Ekofisk 2/4 A kom i produksjon. For å vinne tid ble det bestemt at de tre avgrensningsbrønnene som Ocean Viking hadde boret for å kartlegge Ekofisk i tillegg til funnbrønnen skulle gjøres om til produksjonsbrønner. Produksjonstallene viser at hver av de fire brønnene produserte 10.000 fat olje per døgn. På plattformen ble olje og gass renset for vann. Gassen ble brent i et flammetårn i boretårnet på riggen, mens oljen gikk via rørledninger til to lastebøyer som forbandt plattformen til tankskip.

Gulftide
Gulftide. Foto: Terje Tveit/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 A
Ekofisk 2/4 A var opprinnelig en kombinert bore-, produksjons- og boligplattform, men er i dag en ren brønnhodeplattform. Den står på 74 meters vanndyp, 2,9 kilometer syd for Ekofisksenteret. Ekofisk 2/4 A ble installert i 1972 med produksjonsstart i april 1974. Produksjonen ble prosessert i separasjonsanleggene om bord og sendt i rør til Ekofisk 2/4 FTP hvor olje og gass nok en gang gikk gjennom separasjonsprosesser. Plattformen har 11 produserende brønner med gassløft fra 2/4 C.

Boligmodulen hadde opprinnelig plass til 42 personer, men i 1984 fikk plattformen nytt boligkvarter med tomannsrom og eget bad på hvert rom. I 1991 ble boreutstyret oppgradert til «top drive». I 1993 ble plattformen fraflyttet og fjernstyrt fra Ekofisk 2/4 K (den kunne også fjernstyres fra Ekofisk 2/4 FTP) og fra 1997 ble denne fjernstyringen overtatt av 2/4 J. I 1997 ble boretårn og boreutstyr fjernet. Den 1. november 1975 gikk det hull på stigerøret til rørledningen som gikk til Ekofisk 2/4 FTP, og gassen antentes. En kraftig brann utviklet seg og mannskapet måtte evakuere plattformen. Under evakueringen døde tre mann. Sikkerhetsventilen nede i brønnen fungerte som den skulle og produksjonen ble stoppet automatisk, men på grunn av gassen i den 2,9 km lange rørledningen fortsatte brannen inntil røret var tomt. Da slukket brannen av seg selv. Årsaken til brannen var at røret var korrodert i bølgesonen under plattformen.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 A. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 B
Ekofisk 2/4 B er en kombinert bore-, produksjons- og boligplattform som står på 70 meters vanndyp, 2,3 km nord for Ekofisksenteret. Ekofisk 2/4 B ble installert i 1972 og produksjonen startet i 1974. Prosessutstyret består av to identiske parallelle separatorer og en testseparator. Av de 24 borehullene som ble avsatt til produksjon på plattformen, ble 22 utbygd som driftsbrønner, mens to ble holdt i reserve. Produksjonsbrønnene leverte en blanding av olje og gass som ble transportert i rørledninger til Ekofisk 2/4 FTP. Ekofisk 2/4 B hadde en stund to boretårn. Begge boretårnene er nå fjernet. Boligmodulen for 68 personer ble fjernet etter at naboplattformen Ekofisk 2/4 K ble installert i 1986. Det er nå en gangbro mellom de to plattformene. I april 1977 var det en ukontrollert utblåsning av olje og gass fra plattformen. Brønn B-14 trengte overhaling som medførte at produksjonsrøret på 3.000 m måtte trekkes ut. Under denne operasjonen sviktet sikkerhetsventilen. Etter en uke ble brønnen brakt under kontroll.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 B. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 C
Ekofisk 2/4 C er en kombinert bore-, produksjons- og kompressorplattform med broforbindelse til Ekofisk 2/4 P, Ekofisk 2/4 Q og Ekofisk 2/4 H. Plattformen ble installert i 1972 på 70 meters vanndyp. Det er 12 brønner under plattformen. I ni brønner injiseres gass og tre brønner produserer olje, gass og  gasskondensat, som sendes via gangbroer til Ekofisk 2/4 FTP for separasjon og prosessering.
Plattformen kom i produksjon i 1974.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 C. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 FTP
Ekofisk 2/4 FTP er en stigerørsplattform (tidligere produksjonsplattform). Den ble installert i 1972 og satt i drift i 1974. Fra 1974 og frem til Norpipe oljerørledning til Teesside ble installert på feltet, ble oljen skipet fra to bøyelastere som var koblet til Ekofisk 2/4 FTP med 30? rørledninger. Plattformen har broforbindelse til Ekofisk 2/4 Q i nord og Ekofisk 2/4 W i sør. Plattformens oppgave var å prosessere olje og gass fra plattformene Ekofisk 2/4 A og Ekofisk 2/4 B og senere også Ekofisk 2/4 C. Prosessutstyret besto av separasjonsanlegg for olje, vann og gass, og to gasskompressorer som komprimerte gassen og sendte den videre, først til Ekofisk 2/4 C, hvor den ble injisert i reservoaret, og senere til Ekofisk 2/4 T da den kom i drift. Produksjonen som gikk gjennom Ekofisk 2/4 FTP, var på det meste ca. 420.000 fat per døgn. Plattformen hadde i mange år egen plattformledelse og bemanning på lik linje med andre installasjoner på Ekofisksenteret. Ekofisk 2/4 FTP har også helikopterdekk som var i bruk i mange år. I september 2001 ble kontrollrommet på Ekofisk 2/4 FTP avbemannet etter å ha vært døgnbemannet i 28 år. Alle nedstengingssignaler og sikkerhetssystemer ble lagt over til kontrollrommet på Ekofisk 2/4 J.
Ekofisk 2/4 FTP er nå å betrakte som en stigerørsplattform med en rørledning for produksjon fra Ekofisk 2/4 A samt strømleveranse til samme plattform.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 FTP. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 G
Ekofisk 2/4 G, eid av Valhall-lisensen, var en stigerørsplattform der Valhallfeltet ble knyttet til Ekofisk. Mellom Valhall og Ekofisk gikk det to 20» rørledninger, en for olje og en for gass. Fra Ekofisk ble
oljen transportert videre til Teesside og gassen til Emden.

Fra plattformen Ekofisk 2/4 G var det en gangbro med rørsystemer over til Ekofisktanken 2/4 T. Plattformen ble installert og kom i drift i 1981. I 1998 ble plattformen stengt og en ny 24 km lang gassrørledning lagt fra Valhall direkte til Norpipe som transporterer gassen videre til Emden. Oljerørledningen ble flyttet fra Ekofisk 2/4 G til Ekofisk 2/4 J som nå transporterer oljen videre til Teesside.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 G. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 H
Ekofisk 2/4 H er en spesialisert serviceplattform for bolig- og administrasjonsformål. Antall senger er
212, basert på dobbeltrom. Ekofisk 2/4 H er forbundet med en bro til Ekofisk 2/4 C. Plattformen er utstyrt med alle fasiliteter for å betjene personellet som bor der, blant annet med eget kraftaggregat, egen vannproduksjon og alt som er nødvendig for full forpleining av mannskapene. I tillegg finnes det fasiliteter som kinosal, trimrom, rom for spill, lesing, kapell, kafferom, avdeling for helsepersonell, utstyr for teknisk undervisning samt lagringskapasitet for en rekke tekniske funksjoner, helikopterdekk, hangar og kontrollsenter for sjø- og lufttrafikk. Her finnes også hovedledelsen for hele Ekofiskfeltet samt kontorer til en rekke fellesfunksjoner. Ekofisk 2/4 H ble installert i 1977 og satt i drift i 1979. Plattformen fungerer som hovedboliginnretning på Ekofisksenteret frem til en ny boligplattform blir bygget.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 H. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 J
Ekofisk 2/4 J, er en prosess- og transportplattform. All produksjon fra Ekofisksenteret og satellittplattformene på Ekofisk går til denne plattformen før gassen sendes via rørledning til Emden, og oljen i rørledning til Teesside. I 1998 ble store deler av Ekofiskområdet lagt om. Ekofisk 2/4 J er den sentrale plattformen i denne omleggingen. I tillegg til produksjonen fra hovedfeltet Ekofisk, kommer olje og gass fra Eldfisk, Embla, Tor og Valhall til plattformen. Fra Gyda og Ula kommer henholdsvis gass og olje for å bli med Ekofiskområdets egen produksjon til Emden og Teesside. På Ekofisk 2/4 J skilles olje, gass og vann fra hverandre. Gass og olje gis et starttrykk på veien til Emden i Tyskland og Teesside i Storbritannia. I tillegg har plattformen utstyr for tilbakeføring av gass til reservoaret. Plattformen ble satt i drift i 1998.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 J. Foto: Jan A. Tjemsland/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 K
Ekofisk 2/4 K er en kombinert vanninjeksjons-, bore- og boligplattform som befinner seg tre kilometer nord for Ekofisksenteret. Den står ved siden av Ekofisk 2/4 B og er koblet til denne med en gangbro. Boligmodulen har 182 sengeplasser, fordelt på seks etasjer. Plattformen ble tatt i bruk i 1987. For å øke trykket og bedre produksjonen, ble vanninjeksjon i reservoaret satt i gang fra plattformen i 1987. Vannets funksjon er å virke som en trykkvedlikeholder som erstatter oljen og gassen som blir produsert. Vannet som blir injisert, blir filtrert og tilsatt kjemikalier. Fra 1990 har Ekofisk 2/4 K også forsynt plattformen Ekofisk 2/4 W med vann slik at trykket også kunne holdes oppe i den sydlige delen av reservoaret. Senere fi kk også Ekofisk 2/4 K tilført ekstra injeksjonsvann fra Eldfisk 2/7 E. Fra 1995 blir operasjonene på naboplattformen Ekofisk 2/4 B styrt fra kontrollrommet på Ekofisk 2/4 K. Fra mai 1999 overtok Ekofisk 2/4 K fjernovervåking av Edda 2/7 C og Albuskjell 1/6 A. Disse var da nedstengt, og i stedet for å ha plattformene bemannet frem til den permanente plugging av brønnene, ble en løsning med fjernovervåking av bl.a. nødavstenging, brann- og gassystemer, ventilasjon, strømforsyning og brønnstatus innført.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 K og 2/4 B. Foto: ConocoPhillips

Ekofisk 2/4 M
Ekofisk 2/4 M er en brønnhode- og prosessplattform i stål som ble installert på feltet sommeren 2005. Den er plassert sørøst for Ekofisk 2/4 J-plattformen, og knyttet til denne med gangbro. Plattformen ble bygget som en del av prosjektet Ekofisk Vekst. Prosjektet har som mål å øke utvinningen av olje og gass, samt å øke prosesskapasiteten og påliteligheten fra Ekofiskområdet. Plattformen har plass til 30 brønner, høytrykkseparator, utstyr for behandling av produsert vann og stigerør for tilknytning av fremtidige prosjekter. Plattformen har ikke egen borerigg, og brønnene bores med en innleid, oppjekkbar rigg. Den er imidlertid lagt til rette for kveilerørsoperasjoner.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 M (til venstre). Foto: Kjetil Alsvik/ConocoPhillips

Ekofisk 2/4 P
Ekofisk 2/4 P pumpet olje fra Ekofiskfeltet til Teesside i en 350 km lang 34» rørledning. Tre sentrifugalpumper som ble drevet av turbiner, hadde en samlet kapasitet på 1 million fat olje per dag. Oljen fra Ekofiskområdet er svært ren med tanke på bunnfelling og vanninnhold, likevel kan voksinnholdet skape problemer for effektiv strømning i oljerørledningen. Ekofisk 2/4 P var derfor utstyrt med avsendersluse for rørskraper. I tillegg var det installert injeksjonsutstyr for kjemisk korrosjonsinhibitor. En annen viktig funksjon på Ekofisk 2/4 P var varelageret. Over 5.500 reservedeler var lagret i det sentrale lageret på plattformen. Plattformen ble installert i 1974 og satt i drift i 1975. Den ble stengt i 1998 og overbygningen på plattformen fjernet i 2009.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 P. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 Q
Ekofisk 2/4 Q er en ren boligplattform for 68 personer som bor i dobbeltrom. Det er også kantine, oppholdsrom og kontorer. Ekofisk 2/4 Q er forbundet via gangbroer til Ekofisk 2/4 C og Ekofisk 2/4 FTP. Plattformen ble installert i mars 1972 og de første gjestene inntok rommene i 1973. I 1981 ble boligmodulen skiftet ut.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 Q. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 R
Ekofisk 2/4 R var en stigerørsplattform som knyttet feltene Cod, Albuskjell, Vest-Ekofisk, Edda, Eldfisk, Ula, Gyda og Tor til Ekofisksenteret. Plattformen var også knyttet til Statpipesystemet via rørbro til Ekofisk 2/4 S. Prosessanlegget besto av en ett-trinns 2-fase gass/kondensat separator for gass fra feltene Tommeliten, Albuskjell, Gyda og Eldfisk. Oljen ble overført direkte til Ekofisk 2/4 T. Behandlet gass ble returnert fra Ekofisk 2/4 T til Ekofisk 2/4 R hvor den gikk inn i gassledningen til Emden i Tyskland. Ekofisk 2/4 R hadde mottakssluser for rørskraper fra de innkommende rørledningene, og utsendingssluse for rørskraper til Emden-rørledningen. Plattformen ble installert i 1975 og satt i drift i 1977. Den ble stengt og rørledningene koblet fra i 1998 og fjernet i 2009.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 R. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 S
Ekofisk 2/4 S var en stigerørsplattform for Statpipeledningen der den kom inn til Ekofisk. Transportsystemet Statpipe består av et 880 km langt rørledningssystem med to stigerørsplattformer og en terminal på Kårstø. Rikgass fra feltene i nordlige Nordsjø (Gullfaks, Statfjord og Osebergområdene) blir transportert gjennom Statpipe til Kårstø, der våtgassen utskilles og fraksjoneres til kommersielle NGL-produkter for videre transport som flytende skipslaster. Tørrgassen transporteres i en 28» rørledning til stigerørsplattformen Draupner 16/11-S og videre til Ekofisk 2/4-S, for deretter å gå til Emden i Norpipe. Statpipeledningen er nå lagt utenom plattformene på Ekofisk og koblet direkte inn på Norpipe som går til Emden i Tyskland. Plattformen ble installert i 1984 og kom i drift i 1985. Den ble nedstengt i 1998 og hele overdelen av plattformen ble fjernet i 2001. Understellet og brofundamentet står igjen og vil bli fjernet senere. Plattformen var eid av Statoil.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 S. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 T – Ekofisktanken
Ekofisk 2/4 T var den første betongkonstruksjonen på norsk sokkel. Den ble bygget i Stavanger i 1971-1973 som lagertank for olje når dårlig vær forhindret bøyelasting. Betongtanken ble plassert på feltet sommeren 1973, og satt i drift i 1974. Ekofisk 2/4 T fikk etter hvert broforbindelse til Ekofisk 2/4 R i nord, Ekofisk 2/4 G i vest og til Ekofisk 2/4 P i sør. Etter at oljen ble eksportert i en egen rørledning til Teesside i 1975, var det ikke behov for lagring av oljen i tanken på Ekofisk 2/4 T. Tanken ble likevel brukt til oljelager, men da som et mellomlager før oljen ble transportert i rør til Teesside. Hensikten med dette var å skille ut de siste restene av vann som var i oljen. I 1977 ble det bygget nye dekk på tanken med et stort prosessanlegg som gjorde plattformen til Nordsjøens viktigste tilknytningspunkt for produksjon og prosessering av olje og gass. Prosessanlegget inkluderte anlegg for separering av vann, olje og gass, og anlegg for tørking og kompresjon av utseparert gass. Ferdiggjøringen av prosessanlegget på tanken ble vanskeliggjort av at våtgassanlegget i Teesside ikke ble ferdig som planlagt. Det medførte at man måtte legge om prosesseringen slik at våtgassen som ble produsert sammen med tørrgass og olje, kunne bli injisert tilbake til reservoaret gjennom egne NGL-pumper på 2/4 C-plattformen. Dette foregikk helt frem til våren 1979, da våtgassen kunne mottas sammen med oljen i Teesside. Prosessanlegget på Ekofisktanken nærmest doblet kapasiteten for behandling av olje og gass på Ekofisksenteret. Dette medførte også behov for en ny sikkerhetsventil, et flammetårn nummer to, som ble plassert nord for Ekofisktanken. På grunn av innsynkingen på feltet ble det i 1989 installert en ekstra beskyttelsesvegg i betong rundt tanken. Ekofisk 2/4 T ble stengt i 1998 og systemene rengjort. Overbygningen er nå blitt fjernet, mens betongtanken vil bli etterlatt.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 T. Foto: ConocoPhillips/Norsk Oljemuseum

Ekofisk
Ekofisk 2/4 T med beskyttelsesvegg. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 W
Ekofisk 2/4 W er en brostøtte som ble ombygd til en vanninjeksjonsplattform i 1989. Den står mellom
det sørlige flammetårnet og Ekofisk 2/4 FTP. Plattformen ble stengt ned i 2009. Utstyret om bord besto av et stigerør og seks vanninjeksjonsbrønner med brønnhoder. Vanninjeksjon ble brukt for å øke utvinningen av olje og gass. Vannets funksjon er å virke som en trykkvedlikeholder som erstatter oljen og gassen i reservoaret ettersom disse blir produsert. Vannet som ble brukt ble sendt i en egen rørledning fra Ekofisk 2/4 K. Ekofisk 2/4 K understøtter trykket i den nordlige delen av Ekofiskreservoaret og Ekofisk 2/4 W understøttet trykket i den sydlige delen av reservoaret. Plattformen var ubemannet. Vanninjeksjonen ble først styrt fra Ekofisk 2/4 FTP, men senere overflyttet til Ekofisk 2/4 K.

I 1993 ble det oppdaget en lekkasje på rørledningen fra Ekofisk 2/4 K. Boligplattformen Safe Lancia
hadde ligget ved Ekofisk 2/4 S og en av ankerkjettingene hadde skadet rørledningen. Skaden ble
lokalisert og reparert.

I juni 2009 kolliderte brønnstimuleringsfartøyet Big Orange VIII med Ekofisk 2/4 W. Det kraftige sammenstøtet førte til store skader på plattform og brønner med det resultat at operatøren ConocoPhillips nå fjerner hele plattformen og plugger brønnene for godt. Kollisjonen har fremskjøvet den opprinnelige planen om å fjerne plattformen.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 W. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Ekofisk 2/4 X
Ekofisk 2/4 X er en kompakt bore- og brønnhodeplattform med plass til 50 brønner. Olje og gass blir ført videre til den andre nye plattformen i Ekofisk II utbyggingen – Ekofisk 2/4 J. Brønnene fra Ekofisk 2/4 X skal over tid erstatte brønnene fra Ekofisk 2/4 A, Ekofisk 2/4 B og Ekofisk 2/4 C. Plattformen er bygd for å kunne tåle inntil 20 meter innsynking av havbunnen. Ekofisk 2/4 X er knyttet sammen med plattformene Ekofisk 2/4 C og Ekofisk 2/4 J. Den ble satt i drift i 1996.

Ekofisk
Ekofisk 2/4 X. Foto: Husmo foto/Norsk Oljemuseum

Kart

Ekofisk

Fakta om Ekofisk

 

Blokk 2/4
Utvinningstillatelse 018
Tildelt 1965
Utvinnbare reserver totalt
544,7 mill Sm³ olje
158,9 mrd Sm³ gass
16,10 mill tonn NGL
Gjenværende reserver                31.12.2016
79,50 mill Sm³ olje         
13,60 mrd Sm³ gass
2,70 mill tonn NGL
Funnår 1969
Godkjent utbygget  01.03.1972
Produksjonsstart  15.06.1971
Operatør ConocoPhillips
Driftsorganisasjon Stavanger    
Hovedforsyningsbase Tananger
Rettighetshavere
Total E&P Norge 39,90%
ConocoPhillips 35,11%
Eni Norge 12,39%
Statoil 7,60%
Petoro 5,00%

 

Film

Se filmer på kulturminne Ekofisk

Foto

Se foto på kulturminne Ekofisk

Teknisk dokumentasjon

Se teknisk dokumentasjon på kulturminne Ekofisk

Nettlenker

Navnet Ekofisk

Navnet Ekofisk er laget av en amerikansk geofysiker. Phillipsgruppen gikk i sin tid inn for å gi alle de lovende strukturene på norsk sokkel fiskenavn. Navnene ble gruppert på områder der de skulle begynne på A, B, C … osv for lett identifisering. Enkelte navn som Ekofisk, ble derfor konstruert.