Print Friendly, PDF & Email
Balder
Publisert: 16. desember 2015 Oppdatert: 1. februar 2018
Print Friendly, PDF & Email

Balderområdet omfatter feltene Balder, Ringhorne, Ringhorne Øst

Balder
Balderområdet. Kart: Oljedirektoratet

og Jotun. Det ligger omtrent 190 km vest av Stavanger der havdypet er mellom 125 og 130 meter. Balder er et oljefelt som er bygget ut med havbunnskompletterte brønner som er knyttet opp til bolig-, produksjons- og lagerskipet Balder FPSO, der oljen og gassen blir prosessert. Gass fra Balder FPSO blir transportert til Jotun FPSO for gassløft og endelig prosessering. Oljen blir pumpet over i tankskip. Ringhorne er bygget ut med en kombinert bolig-, bore- og brønnhodeplattform i stål. Olje fra tertiære lag blir overført til Balder FPSO, mens olje og gass fra jurareservoaret går til Jotun for prosessering. Ringhorne regnes i dag som en del av Balderfeltet. Ringhorne Øst er et oljefelt som ligger nordøst for Balder. Feltet produserer gjennom tre produksjonsbrønner som er boret fra Ringhorneplattformen. Produksjonen fra Ringhorne Øst går til Balder FPSO og Jotun FPSO for prosessering, lagring og transport.
Jotun er et oljefelt som ligger 25 km nord for Balder. Feltet er bygget ut med et bolig-, produksjons- og lagerskip Jotun A (FPSO) og en brønnhodeplattform i stål, Jotun B. Jotunfeltet er integrert med Balder og Ringhorne. Oljen blir lastet over i tankskip mens prosessert rikgass går via Statpipe til Heimdal eller Draupner til markedene i Storbritannia og kontinentet.
Alle feltene i Balderområdet er operert av Point Resources som også eier 100 prosent av Balder og Ringhorne. I Ringhorne Øst og Jotun eier selskapet henholdsvis 77 og 45 prosent.

Balder
Olje fra Balderfeltet ble funnet i den andre brønnen som ble boret på norsk sokkel, i produksjonslisens 001. Dette var i 1967 da boreriggen Ocean Traveler fant tynne oljeførende sandlag som senere skulle vise seg å være østflanken av Balderfeltet. Dette var det første funnet av hydrokarboner på norsk sokkel, mer enn to år før Ekofiskfeltet ble funnet og erklært drivverdig. En kombinasjon av marginale oljereserver og komplisert geologi med store lokale variasjoner er hovedgrunnen til at det tok nærmere 30 år før Esso besluttet å bygge ut Balderfeltet. Testproduksjon på feltet med produksjonsskipet Petrojarl 1 sommeren 1991 ga verdifull informasjon, som medvirket til at utbyggingen endelig ble vedtatt i 1996. Produksjonen startet i september 1999.

Reservoar og utvinningsstrategi
Reservoarsandene i Balderfeltet er av paleocen alder, avsatt for 50 til 60 millioner år siden. Disse sandlagene med opphav fra grunnvannsmarine strandavsetninger på Shetlandsplattformen i vest, ble transportert av tetthetsstrømmer mot øst og avsatt i dypmarine viftekomplekser ca. 50 til 100 km utenfor den paleocene kystlinjen på 600 meters vanndyp. Balderfeltet har reservoarsander fra tre oljeførende formasjoner; Heimdal-, Hermod- og Balderformasjonene. Heimdalformasjonen, som er den eldste reservoarsanden i feltet, er opptil 100 m i tykkelse. De noe yngre Hermodsandene ligger i hovedsak mellom og på flankene av Heimdalsandene. I 1994 ble det for første gang i verden skutt 3-D seismikk ved bruk av seks kabler fra et seismisk fartøy. Stedet var Balder- og Sleipnerområdet på norsk sokkel, og operatør for programmet var Esso Norge som brukte fartøyet American Exporer til å utføre seismikkinnhentingen. Seks kabler, hver på en lengde av 3.000 meter, ble tauet i en bredde av 500 meter. Seismikkprogrammet var meget vellykket da de nye dataene bidro vesentlig til Essos letesuksess i Balder-, Jotun-, og Sleipnerområdet.
Utvinningen fra Balder og Ringhorne skjer ved naturlig vanndriv og injeksjon av produsert vann.
Tretten produksjonsbrønner, tre vanninjeksjonsbrønner, en gassinjeksjonsbrønn og en brønn for
produksjon av injeksjonsvann er boret.

Utbyggingsløsning
Balder FPSO er et produksjons- og lagerskip. Havbunnskompletterte brønner er knyttet opp mot skipet, der oljen og gassen blir prosessert. Skipet er 211 meter langt, 36 meter bredt og har 20 fleksible stigerør og 10 ankerkjettinger fra en gjennomgående sylinder som skipet kan dreie rundt. Det kan ta imot og prosessere 110.000 fat olje per dag og har en lagerkapasitet på 380.000 fat. Oljen lastes over på tankskip for videre eksport.
Tidlig i 2003 ble Ringhorneplattformen knyttet opp til Balderskipet for prosessering og eksport.
Produsert gass utover det som er nødvendig for brenngass ble frem til 4. kvartal 2003 normalt injisert tilbake i reservoaret. Etter 4. kvartal 2003 transporteres gass fra Balder i rør til Jotun for videre eksport via Statpipe. Prosess- og kompressorsystemene på Balderskipet er blitt betydelig oppgradert de siste årene, noe som har resultert i forbedret driftssikkerhet.

Balderfeltet
Balderfeltet Illustrasjon: ExxonMobil

Balder
Balder FPSO. Foto: ExxonMobil

Ringhorne
Ringhornefeltet, som ligger ca. 9 km nord for Balderskipet, består av en plattform med vanninjeksjons- og prosesseringsanlegg. Produksjonen går til Balder- og Jotun-installasjonene for ferdig prosessering, lagring og lossing. Stortinget godkjente i mai 2000 utbygging av Ringhorne som omfatter flere strukturer i nærheten av Balder. Produksjonen på Ringhorne er nært knyttet til Balderfeltet, og regnes ofte som en del av dette. Produksjonen på feltet startet i februar 2003.

Reservoar og utvinningsstrategi
Geologien i området er svært komplisert, og i tillegg er mye av oljen på Ringhornefeltet tung og må hjelpes opp med trykkstøtte og gassløftteknikk. Det er boret 14 produksjonsbrønner, 8 vanninjeksjonsbrønner og en vannkildebrønn. I tillegg til brønnene som er boret fra plattformen, er det boret to undervannsbrønner som er tilknyttet produksjonsskipet på Balderfeltet, en oljeproduksjonsbrønn og en vanninjeksjonsbrønn.

Transport 

Balderområdet
Transportløsning for Balderområdet

I februar 2003 ble Ringhorne og Balder rørledningssystem godkjent i statsråd. Prosjektet innebar
installasjon av tre rørledninger for transport av olje og gass fra Ringhorne og Balder til Jotun.
Olje og gass fra jurareservoaret på Ringhorne blir overført til Jotun for prosessering, mens olje fra tertiære
lag går til Balder. Eksport av olje skjer fra lagertanker på Balderskipet til tankskip. Oljen leveres til
landanlegg i Norge, på kontinentet og i USA.

Utbyggingsløsning
Ringhorneplattformen ble bygget ved Heerema Tønsberg som tilnærmet en kopi av Jotun B-plattformen.
Understellet til plattformen er av stål med fire ben. Plattformen er en integrert bore-, brønnog
boligplattform, med første trinns separasjonsanlegg, som er knyttet til produksjonsskipet på Balder
FPSO for videre prosessering og utskiping av olje. Den 20. august 2002 løftet Heeremas kjempekranskip Thialf plattformen og boligkvarteret på plass. Løftet av plattformen på 11.500 tonn var da det nest tyngste løft som var foretatt i verden. Produksjonen fra undervannsbrønnen startet i mai 2001, mens produksjonen fra brønnhodeplattformen startet i februar 2003.
Ringhorneplattformen har praktisk talt ingen utslipp av miljøskadelige produkter. Alt borekaks og
produsert vann blir reinjisert i brønner i reservoaret. Plattformen har et lukket faklingssystem slik at man unngår brenning av gass under normal drift som ville medført utslipp av CO².
I 2007 utgjorde samlet gjennomsnittlig oljeproduksjon fra Balder og Ringhorne 83.000 fat per dag, fordelt på 26.000 fat fra Balder og 57.000 fat fra Ringhorne.

Ringhorne
Ringhorneplattformen. Foto: ExxonMobil

Kart

Balder

Fakta om Balder

Blokker  25/8, 25/11 og 25/10
Utvinningstillatelser  001, 027, 027C, 028 og 169
Tildelt 1965, 1969, 1991 og 2000
Utvinnbare reserver totalt  Inkludert Ringhorne
75 mill Sm³ olje
2 mrd Sm³ gass
Gjenværende reserver                31.12.2016  (Inkludert Ringhorne)
9,5 mill Sm³ olje         
0,4 mrd Sm³ gass
Funnår 1967
Godkjent utbygget  02.02.1996
Produksjonsstart  02.10.1999
Operatør Point Resources
Driftsorganisasjon Stavanger
Hovedforsyningsbase Dusavik
Rettighetshavere
Point Resources 100%

Fakta om Ringhorne

Blokker  25/11 og 25/8
Utvinningstillatelser  001, 027, 027B, 028 og 169
Tildelt 1965,1969, 1991 og 2000
Utvinnbare reserver totalt Se fakta om Balder
Funnår 1970
Godkjent utbygget  11.05.2000 
Produksjonsstart  21.05.2001
Operatør Point Resources
Driftsorganisasjon Stavanger
Hovedforsyningsbase Dusavik
Rettighetshavere
Point Resources 100%

Nettlenker

Navnet Balder

Balder er den vakre sønnen til Odin og Frigg, gift med Nanna. Han er en lys og strålende gud og er den som er mest elsket av alle gudene. Den vakre hallen hans heter Breidablikk som er laget av kostbare metaller. Balder er hersker over runene som er risset inn på tungen hans. Han er også kjent for sin evne som tryllekunstner og for å være en mester i urtemedisin. Ringhorne var skipet Balder ble lagt og brent i etter hans død sammen med konen Nanna Nepsdatter.