Print Friendly, PDF & Email
Åsgard
Publisert: 16. desember 2015 Oppdatert: 16. mars 2018
Print Friendly, PDF & Email

Åsgard er et olje og gassfelt. Åsgard er navnet på den

Åsgardområdet
Åsgardområdet. Kart: Oljedirektoratet

samordnede enheten som består av Midgard, Smørbukk, Smørbukk Sør og  som ble funnet i henholdsvis 1981, 1984 og 1985. Operatør er Statoil. Utbyggingen av feltet resulterte i store kostnadsoverskridelser, mest i forbindelse med Åsgard A og B. Som en følge av overskridelsene, ble ledelsen i Statoil skiftet ut.

Åsgardområdet
Åsgardområdet ligger på Haltenbanken i Norskehavet, 200 km utenfor kysten av Trøndelag og 50 km sør for Heidrunfeltet. Åsgardutbyggingen åpnet en transportvei for olje og gass fra Haltenbanken.
Denne tilgang på infrastruktur, kombinert med ny teknologi, gjorde det mulig å bygge ut Kristin, Mikkel, Tyrihans, Morvin og Yttergryta og koble disse til rørledningssystemet Åsgard Transport som transporterer gassen til Kårstø gassterminal i Rogaland. Utbyggingen av Åsgard representerer et teknologisprang i dypet. Her er de bunnfaste plattformene som vi kjenner fra Nordsjøen, erstattet med dykkerløse dypvannsløsninger som er installert og drives ved hjelp av avanserte fjernstyringssystemer på overflaten. Mye av den eksisterende teknologi måtte utvikles videre.
Kristinfeltet er bygget ut med et undervanns produksjonsanlegg
med brønnstrømsoverføring til en halvt nedsenkbar produksjonsplattform for prosessering.
Med høyt trykk (910 bar) og høy temperatur (170 grader) er Kristinreservoaret den mest krevende
undervannsutbyggingen så langt på norsk sokkel.

Åsgardfeltet
Åsgardfeltet og Kristinfeltet. Illustrasjon: Statoil

Reservoar og utvinningsstrategi
Smørbukk ligger på en rotert forkastingsblokk, avgrenset av forkastninger i vest og nord og et
strukturelt dypere område mot sør og øst. Reservoarene i Garn-, Ile-, Tofte-, Tilje- og Åreformasjonene er av jura alder og inneholder gass, kondensat og olje. Reservoaret ligger på dyp fra 2.500 m ned mot 4.850 m, noe som gir brønnbaner på fra 5.000 til 8.000 meter. Smørbukk Sør, med reservoarbergarter i Garn-, Ile- og Tiljeformasjonene, er av tidligjura til mellomjura alder og inneholder olje, gass og kondensat. Midgardfunnet er delt inn i fire strukturelle segmenter med hovedreservoar i Garn- og Ileformasjonene av mellomjura alder. Reservoarets samlede utstrekning medfører behov for svært mange brønner. Særlig Smørbukk viste seg å by på utfordringer, og er regnet som et av de vanskeligste reservoarer på norsk sokkel. I tillegg til høyt trykk og høy temperatur representerer også strømningsegenskapene en stor utfordring. I Smørbukk og Smørbukk Sør blir oljeutvinningen hjulpet av gassinjeksjon. Midgard blir produsert ved trykkavlastning. Under gasskappen på Midgard er det en tynn oljesone (11,5 meter) som det ikke er
planer om å produsere.

Transport

Åsgard
Transportløsning for Åsgardområdet

Olje og kondensat blir midlertidig lagret på feltet og transportert til land med tankskip. Fra høsten 2006 blir kondensat fra Åsgard blandet med olje og solgt som «Halten
Blend». Rikgass transporteres gjennom rørledningen Åsgard Transport for prosessering/fraksjonering av
våtgasskomponentene i gassbehandlingsanlegg på Kårstø. Tørrgassen transporteres videre fra Kårstø til kontinentet gjennom rørledningen Europipe II.

Utbyggingsløsning
Forsøk og studier viste at en tradisjonell løsning ville kreve flere bunnfaste plattformer for å dekke
det store området. Dette ville bli alt for dyrt, og en ville likevel ha de samme naturgitte utfordringene.
Bunnfaste plattformer ville også krevd mer tid, og det ville vært vanskeligere å gjennomføre så mye arbeid parallelt. Derfor måtte det en stor undervannsløsning
til, med prosessutstyr plassert på flytende plattformer. Dette krevde bruk av ny og lite
utprøvd teknologi under de naturgitte forholdene. Havdypet er fra 240 til 310 meter, noe som ga utfordringer med å føre brønnstrømmer med svært varierende trykk gjennom stigerørene. Åsgard er bygget ut med havbunnskompletterte brønner som er knyttet til produksjons- og lagerskipet Åsgard A, som produserer og lagrer olje, og den flytende halvt nedsenkbare plattformen Åsgard
B som behandler gass og kondensat. Til Åsgard B er det knyttet et lagerskip for kondensat, Åsgard C. Produksjonssystemene er spredt over et område på 20 x 60 kilometer, større enn hele Manhattan i New York. Verdens hittil største produksjonsanlegg under vann er installert på feltet, med i alt 53 brønner fordelt på 18 rammer på havbunnen. I tillegg til å behandle egen produksjon blir gassen
fra Mikkelfeltet og kondensat fra Kristin- og Tyrihansfeltene prosessert på Åsgard B.

Åsgard A – produksjonsskip
Åsgard A var ved installasjon verdens største produksjonsskip for olje- og kondensatproduksjon.
Skipet er på 278 x 45 m, med en lagringskapasitet på 920.000 fat olje. Det var på plass 8. februar 1999 og kunne starte oljeproduksjonen 19. mai samme år. Aker Maritime hadde ansvaret for byggingen av Åsgard A. Skroget ble bygget ved Hitachi i Japan. Høy grad av gassinjeksjon ga store krav til utstyret på Åsgard A, med ekstra sterk dreieskive og kraftige fleksible stigerør.

Åsgard
Åsgard A. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Åsgard B – flytende prosessplattform
Åsgard B er en halvt nedsenkbar flytende plattform med prosessanlegg for gassbehandling og stabilisering av olje og kondensater. Plattformen ble utviklet av Kværner/GVA Consultants AB i Göteborg som en GVA70-enhet. Skroget ble bygget av Daewoo Heavy Industries i Korea. Dekksmodulene kom fra Polen, Russland, Nederland, Sverige og Egersund og ble satt sammen med skroget i Stavanger. Hovedkontraktør for byggingen var Kværner Oil and Gas.
Plattformen var til da den største halvt nedsenkbare plattformen noensinne bygget for produksjon med en dekksvekt på 3.700 tonn. Sammenlignet med andre fl ytende produksjonsanlegg har produksjonsanlegget en behandlingskapasitet som er større enn summen av Njord og Visund. Kraftbehovet på Åsgard B er betydelig på grunn av behovet for å komprimere store gassvolum. Plattformen hadde produksjonsstart den 1. oktober 2000.

Åsgard
Åsgard B. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Åsgard C – lagerskip for kondensat
Skipet ble sjøsatt i Bilbao i Spania september 1999 og døpt «M/T Jorunn Knutsen». Siden år 2000 har det operert som lagerskip for kondensatproduksjonen fra Åsgard og så lenge skipet ligger på Åsgardfeltet har det navnet Åsgard C. Åsgard C eies av rederiet Knutsen OAS Shipping AS. Rederiet har ansvaret for bemanning, drift og vedlikehold, mens Statoil har det overordnede ansvaret overfor Petroleumstilsynet og partnerne. Etter en ombygging i 2005 brukes skipet som et felles kondensatlager for feltene Åsgard og Kristin. I forbindelse med ombyggingen og utvidet bruk har Statoil inngått en ny leieavtale med rederiet med opsjoner frem til 2018.

Åsgard
Åsgard C. Foto: Dag Tore Anfinsen/Statoil

Havbunnsinstallasjoner Åsgard E – Z
Havbunnsrammene ble konstruert av FMC Technologies på Kongsberg og bygget i Dunfermline i Skottland.

Åsgard
Åsgard havbunnsinstallasjoner. Illustrasjon: FMC Technologies.

Kart

Åsgard plasseringskart

 

Fakta om Åsgard

    

Blokker 6406/3, 6407/2, 6407/3, 6506/11, 6506/12 og 6507/11
Utvinningstillatelser 062, 074, 094, 094B, 134 og 237
Tildelt 1981, 1982, 1984, 1987, 1998 og 2002
Utvinnbare reserver totalt
104,70 mill Sm³ olje
213,80 mrd Sm³ gass
38,60 mill tonn NGL
17,10 mill Sm³ kondensat
Funnår 1981
Godkjent utbygget  14.06.1996
Produksjonsstart 19.05.1999
Operatør Statoil
Driftsorganisasjon Stjørdal
Hovedforsyningsbase Kristiansund
Rettighetshavere
Petoro 35,69%
Statoil 34,57%
Eni Norge 14,82%
Total E&P Norge 7,68%
ExxonMobil 7,24%

 

Nettlenker

Navnet Åsgard

Åsgard er ifølge den norrøne mytologien navnet på æsenes (gudenes) borg. Innenfor Åsgard hadde æsene sine boliger.