Søk:
Søk
 
 
print

Statfjord

 

Statfjordområdet består av følgende felt: Statfjord, Statfjord Øst, Statfjord Nord, Sygna og Murchison.
Havdypet i Statfjordområdet er rundt 150 meter. 
Statfjordområdet
Statfjordområdet. Kart: Oljedirektoratet

Statfjord er et oljefelt som ligger på begge sider av grenselinjen mellom norsk og britisk kontinental­sokkel. Reservoaret er i dag fordelt med 85,47 pro­sent på den norske delen av feltet og 14,53 prosent på den britiske delen. Den norske delen ligger i blokkene 33/12 og 33/9 og den britiske delen av feltet ligger i UK-blokk 211/25 i lisensene 104 og 293.
Mobil Exploration Norway Inc. ble operatør for utvinningstillatelse 037 i 1973 og feltet ble godkjent utbygd av Stortinget den 16. juni 1976. Leteboringen startet i desember 1973 og våren 1974 ble Statfjord funnet. Den 24. november 1979 startet produksjonen fra Statfjord A-plattformen. Statfjord B kom i drift 5. november 1982 og Statfjord C den 26. juni 1985.

Det ble lagt inn i konsesjonsbetingelsene at Statoil skulle kunne ta over som operatør ti år etter at feltet ble erklært drivverdig. Etter politiske avklaringer skjedde dette den 1. januar 1987.

Statfjordfeltet er Norges og Nordsjøens største oljefelt. I tillegg til råolje produserer Statfjordfeltet mye naturgass.

Midt på 1980-tallet produserte Statfjord halvparten av all norsk olje. Høyeste produksjon ble nådd 16. januar 1987, da det ble produsert 850.204 fat olje fra feltet. Etter 25 års drift hadde feltet produsert olje for over 1.000 milliarder kroner og lisensinnehaverne har betalt 450 milliarder i skatt. Statfjord var viktig i forbindelse med utbygging av transportløsninger i Nordsjøen. Med Statpipe­utbyggingen ble Norskerenna krysset for første gang, en bragd som la grunnlaget for utviklingen av en omfattende infrastruktur for norsk gasseksport. Etter hvert er en rekke felt koblet til, og Statfjord er blitt et knutepunkt i den del av Nordsjøen.
Statfjordutbyggingen har vært pådriver for en rekke teknologiske fremskritt, og har derfor også hatt stor betydning for underleverandører og derved skapt ringvirkninger i den landbaserte industrien. Kombinasjonen av betongplattformer med lagerkapasitet for olje og utvikling av bøyelasting til tank­skip var en viktig forutsetning for å kunne bygge ut feltet. 

Reservoar og utvinningsstrategi
De lagene som inneholder olje og gass i Statfjord­feltet, ligger på mellom 2.500 og 3.000 meters dyp. De olje- og gassførende sandstenlagene er alle fra juratiden, det vil si for om lag 150 millioner år siden. Reservoarene er bygget opp av sandsten i Brentgruppen, Cookformasjonen og Statfjordformasjonen. Brentreservoaret produserer med trykkstøtte fra alternerende vann- og gassinjeksjon (VAG). Statfjordformasjonen produserer med trykkstøtte fra vanninjeksjon og supplerende gassinjeksjon i den øvre delen og VAG-injeksjon i den nedre delen. Utvinningsstrategien for Cookformasjonen er basert på å fase inn brønner som alt går gjennom reservoaret, eller bore eksisterende brønner dypere. Injisering av gass og vann for å holde trykket oppe i reservoarene har vært en viktig del av utvinnings­strategien. Sammen med et omfattende program for boring etter lommer av gjenværende olje, har injiseringen bidratt til at utvinningsgraden er blitt mye høyere enn det som var forventet da feltet ble bygget ut.

Statfjord Senfase
Hittil er godt over 60 prosent av de påviste oljereservene utvunnet. De nærmeste årene forventes utvinningsgraden å øke til 68 prosent. Ved å senke trykket i reservoarene og på plattformanleggene, vil en kunne produsere store mengder gass som tidligere er injisert, samtidig som gass frigjøres fra de gjenværende ikke-produserbare olje­volumene. Utvinningsgraden for gass vil øke fra 54 til opp mot 75 prosent. I dag er Statfjord et oljefelt med assosiert gass. Statfjord Senfase gjør feltet om til et gassfelt med assosiert olje. Feltet vil trolig være i drift frem til 2020.


Tampenområdet
Statfjordområdet med tilgrensende felt i Tampenområdet. Installasjoner og rørledninger. Tegning: Statoil

Transport 
Statfjord
Transportløsning for Statfjordområdet
Stabilisert olje blir lagret i lagerceller på hver platt­form og derfra blir oljen lastet over i tankskip via lastebøyer. Denne måten å transportere olje fra feltet ble starten på en utvikling som gjorde Statoil, og senere Navion, til verdens største operatør av bøyelasteskip. De tre lastebøyene som er koblet til plattformene med 2 km lange rørledninger, har landingsplass for helikopter, og boligfasiliteter til bruk ved vedlikehold. Vanligvis er lastebøyene ube­mannet. Gass går gjennom Statpiperørledningen til Kårstø, der NGL blir tatt ut før tørrgass blir trans­portert videre til Emden. Storbritannia tar ut sin del av gassen gjennom rørledningen Spur pipeline via NLGP og FLAGS til St Fergus i Skottland. Tampen Link er et nytt rør for eksport av gassen fra Statfjord Senfase til Storbritannia via FLAGS.

Utbyggingsløsning
Feltet er bygd ut med tre fullt integrerte plattformer med områder for boligkvarter, boring og produk­sjonsutstyr. Statfjord A er plassert sentralt på feltet, og kom i produksjon i 1979. Statfjord B er plassert på den sørlige delen av feltet, og kom i produksjon i 1982, mens Statfjord C er plassert på den nordlige delen av feltet, og kom i produksjon i 1985. Statfjord B og Statfjord C har liknende konstruksjon. Satellitt­feltene til Statfjord (Statfjord Øst, Statfjord Nord og Sygna) har en egen innløpsseparator på Statfjord C.

Statfjord A
Statfjord A er en integrert plattform som står på 145 meters dyp. Den har Condeep betongunderstell som ble bygget fra 1974 til 1976 av Norwegian Contractors i Hinnavågen ved Stavanger. Frigg TCP2 og Statfjord A var de to første Condeep-plattformene på norsk sokkel. Betongdelen ble bygget med 19 bunnceller med lagerkapasitet for fire dagers olje­produksjon. Tre betongsøyler bærer dekket. I to av søylene var det rom for boring av produksjons­brønner, og i den tredje ble det installert utstyr for oljelasting, ballastvannsystemer og brannslukkings­pumper.

Betongunderstellet ble slept til Stord i august 1976 der Akergruppen hadde bygget ståldekket. Den 8. mai 1977 var plattformen på plass på feltet der innløftings- og sammenkoblingen fortsatte i to og et halvt år. Statfjord A startet produksjon den 24. november 1979.
Statfjord A var tenkt bygget som en oppskalert versjon av Beryl A som Mobil hadde bygget i Hinnavågen i 1975, men den ble mer komplisert prosessteknisk, med blant annet fire separasjonstrinn mot to på Beryl A. Dette førte blant annet med seg at vekten på prosessutstyr og dekk økte sterkt. Bæreevnen ved uttauing ble for liten i forhold til behovet, og derfor måtte en vesentlig del av arbeidet utføres offshore. Erfaringene fra A-plattformen ble brukt i senere byggeprosjekter.
I mange år lå flotellet «Polycrown» koblet opp mot Statfjord A for å gi økt boligkapasitet. Flotellet ble fjernet i 2000. Flotellene «Polymariner» og «Nortrym» har også i perioder ligget ved Statfjord A.
Lastebøyen Statfjord A-ALP (Articulated Loading Plattform) er koblet til Statfjord A-plattformen. 

Fakta om Statfjord A
Vekt: 600 000 tonn
Total høyde: 270 meter
Boligkvarter: 206 senger
Produksjonsstart: 24. november 199
Lagerceller med plass til: 1,3 millioner fat (206 000 Sm3) olje.
Maksimal produksjonskapasitet: 300 000 fat olje per døgn fordelt på to prosesslinjer.



Statfjord
Statfjord A. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Statfjord B
Statfjord B er en integrert plattform med Condeep betongunderstell med fire betongskaft, bygget av Norwegian Contractors i Hinnavågen ved Stavanger, og ståldekk bygget av Moss Rosenberg Verft.
Ved at plattformen fikk fire betongskaft, kunne dekksarealet gjøres større enn på Statfjord A og oppdriften under slepet ut på feltet var stor nok til at alt dekksutstyr som boligkvarter, prosessutstyr og boremodul kunne monteres mens plattformen lå ved land. En annen fordel var at boligkvarteret ble atskilt fra boring og produksjon.

Statfjord B startet produksjon den 5. november 1982. Den var på det tidspunktet verdens største betongplattform og den første av Condeep-konstruksjon med fire skaft. Ugland Engineering A/S fikk i oktober 1989 en kontrakt for installasjon av lastesystemet UKOLS på Statfjord B. Lastesystemet var på plass i desember 1990. Lastebøyen Statfjord B-SPM (Single Point Mooring Platform) er siden fjernet fra feltet. 






Fakta om Statfjord B
Vekt: 816 000 tonn
Total høyde: 271 meter
Boligkvarter: 228 senger
Produksjonsstart: 5. november 1982
Lagerceller med plass til: 1,9 millioner fat (302 000 Sm3) olje.
Maksimal produksjonskapasitet: 180 000 fat olje per døgn i en prosesslinje. 


Statfjord_B
Statfjord B. Foto: Øyvind Hagen/Statoil

Statfjord
Statfjord B. Illustrasjon: Statoil

Statfjord C
Statfjord C er en integrert plattform som ligger 5,5 kilometer nord for Statfjord A. Den er bygget som en kopi av Statfjord B og er derfor en integrert platt­form som har Condeep betongunderstell med fire betongskaft. Betongdelen ble bygget av Norwegian Contractors i Hinnavågen ved Stavanger, og ståldekk av Moss Rosenberg Verft. Statfjord C startet produksjon den 2. juli 1985.
Statfjord C er koblet til lastebøyen Statfjord C-SPM og to havbunnsinstallasjoner, Statfjord G for oljeutvinning og Statfjord H som er brukt til vanninjeksjon.
Statfjord C er også utstyrt med prosessutstyr for håndtering av produksjonen fra Statfjord Øst, Statfjord Nord og Sygna. 

Fakta om Statfjord C
Vekt: 643 700 tonn
Total høyde: 290 metres
Boligkvarter: 345 senger
Produksjonsstart: 2. juli 1985
Lagerceller med plass til: 1,9 millioner fat (302 000 Sm3) olje.
Maksimal produksjonskapasitet: 210 000 fat olje per døgn.


Statfjord
Statfjord C. Foto: Harald Pettersen/Statoil


 

Kart

Statfjord
Se også oljemuseets petroleumskart: http://www.petroleumskartet.no/

Fotografier

Film

Filmer fra Statfjord er samlet inn gjennom prosjektet kulturminne Statfjord

Fakta om Statfjord

Norske blokker 33/12 og 33/9
Britiske blokker211/24b og 211/25a
Norsk utvinningstillatelse 

037

Tildelt1973
Britiske lisenser104 og 293
Utvinnbare reserver totalt  (norsk del)
3587,8 mill fat olje
77,4 mrd Sm³ gass
23 mill tonn NGL
1,1 mill Sm³ kondensat
Gjenværende reserver               31.12.2012
27 mill fat olje         
11,4 mrd Sm³ gass
6,1 mill tonn NGL
0,6 mill Sm³ kondensat
Funnår1974
Godkjent utbygget 16.06.1976
Produksjonsstart 24.11.1979
OperatørStatoil
DriftsorganisasjonStavanger
Hovedforsyningsbaser Sotra og Florø
Rettighetshavere
Statoil44,34%
ExxonMobil 21,37%
Centrica Resources Ltd                  14,53%
Centrica Resources Norge19,76%
         

Artikler

Investeringer

Norsk andel av totale investeringer vil ventelig bli 167,7 mrd 2010-kroner. Per 31.12.2009 er det investert totalt 157,3 mrd 2010-kroner

Bøker

Nettlenker

Navnet Statfjord

Navnet Statfjord er konstruert, og viser til oljeselskapet Statoil. Da produksjonen fra Statfjord tok til, markerte det en milepæl for Statoil. For første gang var selskapet inne med full tyngde som eier av halvparten av et stort oljefelt. Statoil overtok operatørskapet fra Mobil i 1987. Gasstransportsystemet fikk tilsvarende navnet Statpipe.






 

22.05.2009 08:53:12