Sleipner Øst

Sleipnerområdet omfatter feltene Sleipner Øst, Sleipner Vest, Sigyn, Volve og Gungne. Sleipner
er et viktig knutepunkt for gassen fra Trollfeltet, som eksporteres gjennom Zeepipe til Belgia, og
gassen fra Ormen Lange, som eksporteres gjennom Langeled til Storbritannia.
Produksjonen startet fra Sleipner Øst i 1993. Produksjonen på Sleipner 

Sleipnerområdet. Kart: Oljedirektoratet

Vest startet i august 1996.
Gassen der inneholder omtrent ni prosent CO_². Dette tilfredsstiller ikke leveringskravene for gassen,
og det meste av CO_² fjernes derfor i et aminanlegg på plattformen Sleipner T. I stedet for å bli sluppet ut i atmosfæren, lagres det i Utsiraformasjonen som er en 200 meter tykk vannførende sandstensformasjon på 800-1.000 meters dyp. Den dekker et område på 26.000 kvadratkilometer. Det er blitt lagret omtrent
én million tonn CO_² årlig siden 1996. Det foregår fortsatt forskning på hva som skjer med CO_² som injiseres i Utsiraformasjonen.


Sleipner Øst
Sleipner Øst er et gasskondensatfelt i den sørlige del av Nordsjøen der havdypet er 82 meter. Lokefunnet er en del av Sleipner Øst og er bygget ut med en enkel havbunnsbrønn knyttet opp mot Sleipner A-plattformen. Sigyn, Gungne, Volve og Sleipner Vest er koblet til Sleipner A-plattformen på Sleipner Øst. Statoil er operatør for Sleipner Øst.

Reservoar og utvinningsstrategi
Ressursene i Sleipner Øst og Loke finnes i sandsten av paleocen, mellomjura og trias alder. Reservoarene ligger på om lag 2.300 meters dyp. Det er ingen trykkommunikasjon mellom reservoarsonene. Produksjonen er basert på gassinjeksjon og trykkavlasting.

Transport 

Transportløsning for Sleipnerområdet

Gass fra Sleipner Øst er solgt under betingelsene i Trollavtalen. Brønnstrømmen fra Sleipner Øst blir prosessert på Sleipner A sammen med produksjonen fra Gungne og Sigyn. Ustabilt kondensat blir
blandet med ustabilt kondensat fra Sleipner Vest og sendt til Kårstø for prosessering til stabilt kondensat og NGL-produkter. Prosessert gass blir blandet med gass fra Troll og eksportert til Zeebrugge via Zeepipe,
eller til Emden via Statpipe. Fra 2007 er gass fra Ormen Lange blitt eksportert i rørledningen Langeled
fra Nyhamna via Sleipner R til Storbritannia.

Utbyggingsløsning
Sleipner Øst er utbygget med betongplattformen Sleipner A som er en integrert bore-, produksjons- og boligplattform, to brønnrammer for havbunnsbrønner, stigerørsplattformen Sleipner R, prosessplattformen
Sleipner T og et flammetårn.





Fra venstre Sleipner A, R, T og flammetårn. Rørleggingsfartøyet Acergy Piper til høyre i bildet. Bilde tatt i 2005 i forbindelse med legging av rørledningen Langeled. Foto: Kim Laland/Statoil

Sleipner A
Sleipner A-plattformen er en bunnfast betongplattform av Condeep typen med 4 skaft, 24 celler og en
total betongmengde på ca. 80.000 m³. Betongunderstellet sank i Gandsfjorden den 23. august 1991.
Som erstatning ble Sleipner A2 bygget og plassert på feltet i 1993.


Sleipner A. Illustrasjon: Norwegian Contractors.

Sleipner R
Stigerørsplattform (Riser).


Sleipner R. Foto: Harald Pettersen/Statoil

Sleipner T
Sleipner T er en gassbehandlingsplattform i stål. Plattformen ble modifisert for lavtrykksproduksjon i
2002. På plattformen prosesseres naturgass og gasskondensat fra både Sleipner Vest og Sleipner Øst.


Sleipner T. Foto: Harald Pettersen/Statoil

Nettlenker
* Statoil om Sleipnerområdet
* Fakta om Sleipner Øst - Oljedirektoratet