I januar 1980 ble de første tre blokkene nord for 62. Breddegrad tildelt, en på Haltenbanken og to på Tromsøflaket. Vedtaket var omstridt særlig av hensyn til fiskeriene. Fiskerne stilte krav om erstatning for tap av fiskefelt, på grunn av forsøpling eller fordi oljeinstallasjonene sto i veien. Departementet åpnet opp for at det kunne gis 35 millioner kroner årlig til slike formål.
Den 27. mars veltet boligplattformen "Alexander L. Kielland", 123 oljearbeidere mistet livet - 89 overlevde. Det var den verste ulykken i Norge etter 2. verdenskrig. Oljearbeiderne og selskapene var sammen med hele det norske folk rammet av sjokk og sorg.
Stortinget vedtok sommeren 1981 å føre i land gassen fra Statfjord gjennom rørledning via Kårstø i Nord-Rogaland til Emden i Tyskland. Dette forutsatte at Norskerenna kunne krysses på 380 meters dyp.
Med produksjonen fra Statfjord og høye oljepriser begynte mange politikere å frykte Statoils størrelse og innflytelse. Politikerne fryktet at selskapet ville bli ustyrlig.
I mai 1986 undertegnet eierne av Troll-feltet tidenes største energiavtale med de store gasselskapene i Vest-Europa. Verdien var 800 milliarder kroner, og avtalen ble inngått ti år før leveransene skulle starte. "Troll er en hjørnesten i Europas energiforsyning", uttalte innkjøpsdirektør dr. Burckhard Bergmann i Ruhrgas, Norges største gasskunde på Kontinentet.
Verden ble rystet av en ny oljekrise da prisene falt til 10 dollar per fat. Dette førte til store forandringer i verdens oljeindustri. De lave prisene ga støtet til en storstilt satsing på teknologiske løsninger som kunne bringe kostnadene for leting og produksjon ned.
I en tid med lave oljepriser, ble det kjent at moderniseringen av Statoils raffineri på Mongstad nord for Bergen ble langt dyrere enn antatt. Utbyggingskostnadene ville komme opp i 12 milliarder kroner, tre ganger mer enn de opprinnelige kalkylene.
Statfjord står i en særstilling i Nordsjøen. 16. januar 1987 ble det satt en utrolig rekord: De tre Statfjord-plattformene produserte 850 204 fat olje. Ikke noe annet felt i Nordsjøen har noensinne oppnådd en tilsvarende døgnproduksjon.
Klimaforskere kom på 1980-tallet fram til at menneskeskapte CO2-utslipp var i ferd med å forsterke "drivhuseffekten" i atmosfæren.
Besøk museet21315002331300
Film2272011030531001
32631001
32731001
32831001