Statsminister Per Borten og industriminister Sverre Walter Rostoft ga i dypeste hemmelighet Hambros Bank i London fullmakt til å kjøpe opp 51 prosent av aksjene i Norsk Hydro på vegne av Den norske stat.
Våren 1971 formulerte Stortingets industrikomité retningslinjer for Norges framtidige oljepolitikk. For det første gjaldt det å sikre "nasjonal styring og kontroll med all virksomhet på den norske kontinentalsokkelen". Å overlate oljeutvinning bare til utenlandske selskap var utelukket. Olje skulle som hovedregel ilandføres i Norge. Det skulle skapes ny næringsvirksomhet på grunnlag av oljevirksomheten, og det skulle opprettes et statlig oljeselskap for å ta seg av statens forretningsmessige interesser.
Den 13. januar 1971 meddelte Phillips Petroleum norske myndigheter at Ekofisk skulle bygges ut. Med et nytt uttrykk i norsk industrihistorie het det at feltet var drivverdig.
Og som med alle prosjekter i oljeindustrien - det gjaldt å komme fort i gang. Allerede 9. juni var statsminister Trygve Bratteli invitert ut til plattformen "Gulf Tide" for å foreta den formelle åpningen av den første prøveproduksjon på norsk sokkel.
I 1971 var det klart at strukturen blant norske oljeselskap kom til å bli tredelt. Flertallet i Stortinget gikk inn for å opprette et statsoljeselskap. Det halvstatlige Norsk Hydro var allerede operativt med eierandeler i det første oljefunnet i Nordsjøen. Private småselskap fikk signaler fra Industridepartementet om at det også var rom for å danne et tredje slagkraftig alternativ.
Den 14. juni 1972 vedtok Stortinget å opprette et oljedirektorat og et statsoljeselskap. Samtidig ble oljesakene i Industridepartementet lagt til en egen avdeling. Hensikten var å gjennomføre et klart skille mellom politiske, forvaltningsmessige og forretningsmessige funksjoner - kjennetegnet for den norske petroleumsmodellen.
"Stavanger er stedet" reklamerte kommunen da lokaliseringen av Statoil og Oljedirektoratet skulle avgjøres.
Resultatet av folkeavstemningen 25. september 1972 var at 53,5 prosent av velgerne stemte nei til medlemsskap i EF. Flertallet i folket ønsket å bevare den norske selvråderetten.
Den 2. juli 1973 sto Ekofisktanken på plass i Nordsjøen. Pionerarbeidet - det første betongprosjektet for norsk sokkel - var fullført etter to års innsats i Jåttåvågen i Stavanger.
Utbyggingen av Ekofisk krevde transportsystemer for olje og gass. Resultatet ble etableringen av rørtransportselskapet Norpipe.
I september 1974 ble den første store oljekonferanse og utstilling, Offshore North Sea (ONS), avholdt i Stavanger. Konferansen markerte at byen var senteret for en ny næring.
Fredag 13. juli 1973 fikk et konsortium av norske selskaper den første bestillingen på en Condeep (Concrete Deepwater Structure).
Norge måtte innføre bilfrie søndager og forberede tiltak for
bensinrasjonering da OPEC skrudde igjen oljekranene. Vinteren 1974 viste Norges konge sitt ansvar for den kritiske forsyningssituasjonen ved selv å reise kollektivt.
Krigen mellom Israel og araberlandene oktober 1973 førte ikke til en boom for skipsfartsnæringen slik tidligere kriser i Midtøsten hadde gjort. OPEC reduserte oljeproduksjonen kraftig for å straffe land som støttet Israel. Følgen var en firedobling av oljeprisen. Forbruket av olje gikk ned over hele verden. Mange oljetankskip ble arbeidsledige og endte i opplagsbøyene. Byggekontrakter på nye skip ble kansellert, og verksteder ble stående uten oppdrag. Fra 1974 til 1978 ble 24 norske rederier avviklet.
Krisen førte til omstilling. Nordsjøen var allerede et interessant leteområde, og høye oljepriser gjorde utbygging i Nordsjøen enda mer lønnsomt.
Midt på 1970-tallet kom de første alvorlige ulykkene forbundet med norsk petroleumsvirksomhet
Med en prisutvikling fra 2 dollar fatet i 1970 til 11,5 dollar i 1973 og 38 dollar fatet i 1980, ble rammebetingelsene for å bygge ut norsk sokkel og føre en nasjonal oljepolitikk svært gode. Ved den fjerde konsesjonsrunden i 1978 kunne staten stille krav til oljeselskapene om å sikre oppbygging av norsk kompetanse gjennom teknologiavtaler. I tillegg var det krav om å gi oppdrag til norsk verkstedindustri, og om å spre oljevirksomheten langs kysten.
Utforskningen av blokkene 33/9 og 33/12 startet i 1973 med boreriggen "Vaage Drill I" og med Mobil som operatør. Oljeleterne hadde full klaff i første brønn. Våren 1974 kom bekreftelsen på et oljefunn i verdensformat.
Besøk museet21315002331300
Nettlenker10620101030531001
32631001
32731001
32831001